Fugleinfluensa: Virus og smitte

Hva er et virus og hvordan smitter det?
Et virus er en liten organisme som er avhengig av å ”okkupere” en frisk celle en stund for å formere seg. Det er det hele livet handler om for et virus – å formere seg, som regel på bekostning av den cellen (og dermed det organet og den verten) som er infisert, ved at viruset overtar styringen i cellen til egne formål.

På overflaten av viruset sitter det en type proteiner, som har som en av sine hovedoppgaver å gjennkjenne og hekte viruset fast til en ”mottaker” (reseptor) på en frisk celle hos en levende organisme, for eksempel et dyr eller et menneske.

Når viruset har hektet seg fast, trenger det inn i cellen og overtar viktige cellefunksjoner for å formere sitt eget arvemateriale. Deretter baner det seg vei ut igjen for å angripe nye celler. I denne prosessen blir de tidligere friske cellene satt ut av spill, og det fører til at vi blir syke. Når det skjer i tilstrekkelig mange celler hos en vert, kan det føre til at hele organer, for eksempel lungene, blir satt ut av spill og mennesket eller dyret dør.

Det verste som kan skje et virus, er at det blir stoppet i sin formering, ved at det møter motstand og ikke får komme inn i celler det hadde forventet å snylte på. Det er dette som skjer ved vaksinering. Da trener man opp kroppens evne til å kjenne igjen viruset, og tilintetgjøre det før det gjør skade.

Hva er H5N1?
H5N1 er det vitenskapelige navnet på et av de virusene som kan fremkalle fugleinfluensa. H står for virusets overflateprotein, hemagglutinin, som det finnes 16 typer av, og som er ansvarlig for å gjenkjenne og hekte viruset fast til en ”mottaker” (reseptor-gjenkjenning/binding). Det er først og fremst H’en som forteller hvor sykdomsfremkallende viruset er for fjørfe.

Det er hemagglutinin av type 5 eller 7, som kan fremkalle fugleinfluensa eller hønsepest, derav H5 eller H7. De finnes i to varianter. Den ene er en aggressiv (høypatogen variant). Det er den som skaper død blant fugler, og som også har forårsaket dødsfall hos mennesker. Den andre varianten er en mildere (lavpatogen) form, som ikke gir særlig sterke symptomer hos de fuglene som er smittet.

Mens H’en forteller om virusets evne til å hekte seg fast til en frisk celle og trenge inn i den, forteller N’en (neuraminidase) om virusets evne til å frigjøre seg fra den døde cellen og fortsette jakten på nye friske celler som det kan okkupere.

I 1996 oppsto det en høypatogen variant av H5N1 i Sør-Øst Kina, som har endret egenskaper siden den gang, men har fortsatt å sirkulere i området, og ført til stor dødelighet hos fugl, samt sykdom og død hos et begrenset antall mennesker. Dette viruset har nå spredt seg vestover til Europa, samt til Afrika.

Hvordan smitter H5N1 mellom fugler?
H5N1 smitter som et vanlig virus, ved at en viruspartikkel fester seg til en frisk celle, for eksempel i fuglens lunger eller mage, og bruker denne som vert i sin formering. Det fører til sykdom.

Virus smitter fra en fugl til en annen gjennom luftveissekret – ”spytt” - og avføring. Det antas at virus som skilles ut i avføring fra smittet villfugl kan være infeksjonsfremkallende i lang tid (uker/måneder) under gunstige betingelser (avhengig av bl.a. temperatur, surhetsgrad (pH), UV-stråling og fuktighet). For eksempel er det rapportert at virus i fugleskitt kan være smittefarlig for andre fugler i 30 – 35 dager ved 4 °C, men bare i 7 dager ved 20 °C.

Kan fugleskitt på terrassebordet smitte?
På gjenstander som står utsatt for sol og vind, for eksempel utemøbler eller redskaper, vil en eventuell avføring fra smittet fugl tørke opp relativt raskt og føre til at viruset mister sin smitteevne. Dette må da også sees i sammenheng med eventuell nedbør og temperatur. Vi har ikke grunnlag for å si at kontakt med slike gjenstander skulle kunne medføre noen reell risiko for smitte til mennesker. I de tilfeller der det støver mye, vil avføringen være inntørket og virus dermed inaktivert.

Blir fugler som er smittet, men overlever fugleinfluensa (H5N1?) immune? - Er disse smittebærere av viruset resten av livet, eller er de smittsomme kun en liten periode?
Stokkender ( Anas platyrhynchos) som smittes med høypatogent fugleinfluensa H5N1 har i eksperimentelle forsøk skilt ut virus fra 3 dager til 17 dager etter infeksjon. Men dette varierer mye. En tror ikke det finnes fugler som skiller ut virus over lengre tid (måneder).

Ender som smittes av H5N1 utvikler sannsynligvis immunitet mot akkurat denne subtypen, men de har bare delvis eller liten immunitet mot andre subtyper. Infeksjon med andre H5-virus, for eksempel H5N3 kan tenkes å gi delvis immunitet mot høypatogen H5N1.

Man vet egentlig ikke hvordan influensavirus opprettholdes i naturen. Dette kan skje ved flere mekanismer. Blant annet ser en at virus beholder smitteevnen over lang tid i ferskvann med gunstig pH (nøytral) og gunstig temperatur (lav).