Klimapåvirket moskus på Dovre

Sammenhengen mellom klimaendringer og sykdom hos ulike ville dyrearter er lite studert. I en nylig publisert studie, beskriver Bjørnar Ytrehus sammen med forskerkolleger hvordan uvanlig varmt og fuktig vær gjorde moskusen på Dovrefjell mottakelige for et sykdomsutbrudd.

Se video av moskusen på Dovre i sommervarmen.

Stor dødelighet

I august 2006 varslet fjelloppsynsfolk om at det var funnet flere syke og døde dyr rundt Hjerkinn. De syke dyra hadde diaré og dårlig allmenntilstand. De døde dyra var i godt hold og uten andre synlige tegn til sykdom eller skade. De så ut til å ha falt rett ned på stedet der de lå. Obduksjon avdekket at de hadde store fettlagre og full vom. Men de fremre og nedre delene av lungene var mørke, faste og blodfylte.

Mikroskopundersøkelser av dette lungevevet påviste en form for lungebetennelse som er typisk for infeksjon med bakterier i Pasteurella-familien. Gjennom dyrking av bakterier fant man to ulike arter i denne familien hos fire av de undersøkte dyra. I løpet av de seks ukene som gikk fra midten av august til begynnelsen av oktober, ble det funnet 24 døende eller døde dyr. Dyra ble funnet spredt over hele leveområdet til moskusen og var av alle aldersgrupper. Åtte av dyra var så sterkt forråtnet at de ikke var mulige å undersøke, mens 16 stykker viste forandringer som beskrevet ovenfor.

I tillegg til disse 24 dyra som ble funnet i denne perioden, ble det senere på vinteren funnet rester av seks andre som sannsynligvis døde i samme periode. Ved vårtellingen i mars-april 2006 besto bestanden av minst 213 dyr. Basert på gjennomsnittlig kalvingsrate, burde bestanden etter kalving vært oppe i omkring 276 dyr. Fra kalving til neste telling ble det funnet 30 dyr som hadde dødd av lungebetennelse, mens 14 døde av andre årsaker. I mars-april 2007 talte man bare 191 dyr, altså «manglet» det 41 dyr ved denne tellingen.

Den mest sannsynlige årsaken til dette er at flesteparten av disse dyra har dødd i løpet av sykdomsutbruddet, uten at kadavrene ble oppdaget. Dette gir oss en anslått dødelighet som følge av sykdom på inntil 71 av 276 dyr, det vil si 25,7 prosent. I tillegg har årets telling avdekket at bestanden i 2008 kun består av 190 dyr, hvorav bare 12 er kalver. Derfor kan det tenkes at sykdomsutbruddet også forhindret parring og dermed ga lave kalvetall i 2007.

For varm pels

Pasteurellose har aldri tidligere blitt beskrevet hos moskus, men sykdommen er velkjent hos andre arter, blant annet reinsdyr og sau. Bakterien finnes normalt i svelget og sykdom opptrer i forbindelse med stress for eksempel ved sammenstimlinger av dyr eller uvanlig vær. Den viktigste faktoren for dette utbruddet er nok den relativt ekstreme temperaturen og luftfuktigheten. På denne tiden har moskusen begynt å få en tykk vinterpels og vil dermed lagre varme.

Hos storfekalver som blir utsatt for varme har studier vist at en får en oppblomstring av pasteurella-bakterier i lungene. Dette kan ha sammenheng med at de får et nedsatt immunforsvar som følge av varmepåkjenningen, og at varmen fører til en overfladisk og anstrengt pustemåte som igjen øker bakterieopphopningen i lungene.

Klimavariasjoner

Gjennom forrige århundre varierte sommertemperaturen på Dovrefjell kraftig. Begynnelsen av 1900-tallet var nokså kjølig, men ble fulgt av en oppvarming fram mot 30-tallet. Fra 40-årene til slutten av 70-årene falt så temperaturen, men siden 1985 har gjennomsnittstemperaturen for august og september økt med 0,16 °C per år. Parallelt med denne temperaturøkningen, og som en naturlig konsekvens, har luftfuktigheten siden 1973 økt med ca 20 prosent i august og september på Dovrefjell.

Data fra værstasjonen Fokstugu viser at sensommeren 2006 er blant de varmeste som er registrert på Dovrefjell siden målingene startet i 1923. Gjennom­snittstemperaturen for august og september var 10,1 °C, altså 3,2 °C over normalen. Dette er sammen med 2002 den høyeste gjennomsnittstemperaturen som er registrert her. Gjennomsnittlig minimumstemperatur var henholdsvis 2–3 °C og 3–4 °C høyere enn normaltemperaturen i august og september. Det var ingen dager der minimumstemperaturen var under 0 °C i august og september. Dette er kun registrert en gang tidligere, i 1988. Gjennomsnittlig luftfuktighet var den høyeste som er registrert siden 1973 og hele 26 prosent høyere enn de siste 30 års gjennomsnitt.

Dystre utsikter?

Det har vært en betydelig temperatur- og fuktighetsøkning på Dovrefjell de siste 20–30 årene, og ekstremsituasjonen i 2006 kommer på toppen av dette. Spørsmålet er om vi nærmer oss grensen for hva moskusen tåler med tanke på temperatur og fuktighetsforhold. Et sykdomsutbrudd som i 2006 er ingen sensasjon og heller ikke urovekkende dersom det dreier seg om en éngangshendelse. Men man mener at forekomsten, intensiteten og varigheten av hetebølger vil øke i framtiden. Om det er slik, så kan vi forvente flere utbrudd, noe som vil ha dramatiske konsekvenser for den lille og isolerte moskusbestanden på Dovrefjell.

Arktiske dyrearter som moskus og villrein er tilpasset et svært ugjestmildt miljø – de lever så å si på kanten av hva som er mulig. Selv mindre endringer i livsmiljøet kan medføre store endringer i disse dyras overlevelse. Hva som skjer med forekomsten av sykdom hos disse artene når klimaet blir varmere, kan også gi en pekepinn om hva som kan skje med balansen mellom sykdom og overlevelse hos andre arter. I denne forstand blir den godt overvåkede moskusstammen på Dovrefjell en modell for hvordan klimaendringer påvirker overlevelsen til dyr tilpasset kulde.

Referanse

• B. Ytrehus, T. Bretten, B. Bergsjø og K. Isaksen, Fatal Pneumonia Epizootic in Musk ox (Ovibos moschatus) in a Period of Extraordinary Weather Conditions. EcoHealth (2008)