Fakta om: Mædi

Smittestoff og smitteveier
Mædi-visna forårsakes av et lentivirus hos sau, mædi visna virus (MVV), i familien Retroviridae.

Viruset er nært beslektet med et virus som forårsaker leddbetennelse og hjernebetennelse hos geit (CAEV). Både sau og geit kan infiseres av begge virus (lentivirus hos småfe).

Mædi regnes for en lite smittsom sjukdom. Infiserte dyr som ikke viser kliniske symptomer kan også overføre virus.  Smitte skjer via råmelk/melk, blod og sekret. De viktigste smitteveiene er vertikalt via råmelk/ melk og horisontalt via spytt, lungesekret og nesekontakt. Smitte via luftveiene krever nær kontakt i en lengre periode. Smitteoverføring til lam i livmoren er påvist, men har svært liten betydning. MVV er påvist i sæd ved infeksjoner i kjønnsorganene. Smitteoverføring med sæd er ikke påvist, men kan ikke utelukkes. Overføring med sprøyter, insekter eller utstyr kan forekomme, men regnes ikke for å ha særlig betydning.

Det er beskrevet at de fleste sauer smittes som lam, og lammene kan smittes fra en infisert mor både via råmelk og annen melk, og via luftveiene.

Den viktigste smitteoverføringen mellom besetninger skjer ved livdyrhandel. Felles utmarksbeite medfører under vanlige norske forhold liten risiko for smitte mellom besetninger. Oppstalling av dyr i små innhegninger i forbindelse med sanking og fellestransport, vil kunne være risikofaktorer for overføring av smitte mellom besetninger.

Viruset har liten evne til å overleve utenfor vertsdyret, og smitte fra dyr til dyr krever som regel infiserte hvite blodlegemer. Viruset tåler frysing, men inaktiveres relativt raskt når temperaturen overstiger 50 ºC eller utsettes for fettløsende stoffer (detergenter).

Forekomst
Mædi forekommer over hele verden unntatt Australia, New Zealand og Island. Island har hatt sjukdommen, men greide å utrydde den i 1965. Mædi kom til Norge i årene 1962-70 med import av Texelsau fra Danmark, og kliniske symptomer ble påvist for første gang i 1970 / -71. Fram til 1995 var sjukdommen diagnostisert i ca 150 besetninger fordelt på de fleste fylkene i landet. I perioden 1995-2002 var positive mædibesetninger kun påvist i Rogaland og Hordaland, men i 2002 ble mædi påvist i Trøndelag. Denne påvisningen førte til at mer enn 50 besetninger på flere steder i landet fikk diagnosen mædi i 2003. Prevalensen de neste årene ble estimert til 0,2 % positive flokker. De siste årene har det ikke blitt påvist noen positive tilfeller.

Mædi hos dyr
Sauer som blir smittet med MVV vil forbli infisert resten av livet. Inkubasjonstiden er lang.  Hos de fleste dyr forløper infeksjonen uten at det oppstår klare tegn på sjukdom (subklinisk). Andelen av subklinisk infiserte dyr i ulike flokker varierer sterkt. Sjukdomstegn i form av pusteproblemer, som utvikler seg over uker og måneder, er uvanlig før sauene når 3 års alder og er mest vanlig hos 4-10 år gamle sauer. Omfanget av pustebesværet øker med tiden. Tørrhoste kan forekomme. Kroppstemperaturen er normal dersom ikke dyrene får andre infeksjoner. Dyrene kan dø i løpet av 3-10 måneder etter at de første sjukdomstegn er observert.

Jurbetennelse og leddbetennelse kan forekomme.

Symptomer ved kroniske lungebetennelser forårsaket av andre agens enn MVV, pseudotuberkulose og lungeadenomatose (ikke påvist i Norge) kan forveksles med mædi-symptomer

Diagnostikk
Mædi kan diagnostiseres ved hjelp av typiske sjukdomstegn sammenholdt med lungeforandringer påvist ved obduksjon. Diagnosen bekreftes med serologi. Hos infiserte sauer uten sjukdomstegn er diagnosen basert på påvising av antistoffer mot MVV i blodprøver. Fra 2 til 8 uker etter at dyret har blitt smittet med MVV kan antistoffer mot viruset påvises i blodet. Noen dyr kan imidlertid ha forsinket antistoffproduksjon, opptil flere måneder. Dyrene forblir positive resten av livet. MVV og CAEV kan ikke skilles serologisk.

Forebygging og kontroll
Det finnes ingen behandling eller vaksine mot sjukdommen. Mædi er en gruppe B-sjukdom som bekjempes av Mattilsynet i henhold til offentlig regelverk. 

Sjukdommen hos mennesker
Mædi-visna virus kan ikke overføres til mennesker 

Hva gjør Veterinærinstituttet?
Veterinærinstituttet utfører serologisk analyse for påvisning av antistoffer mot lentivirus hos småfe. Antistoffer kan påvises i serum (eller melk) med ELISA assay eller agar gel immundiffusjon.

Påvising og karakterisering av virusvarianten (MVV eller CAEV) kan gjøres på EDTA blod- og vevsprøver fra affiserte organer med PCR (polymerase kjede reaksjon) og sekvensering av PCR produktene.

Oppdatert desember 2011/1510/AKA