Fakta om: Babesiose

Det finnes tre babesiaarter som er sykdomsfremkallende hos storfe, men det er kun Babesia divergens som er påvist i Norge i storfe. Det finnes noen få eksempler på hunder som har oppholdt seg i mellom Europa som har kommet til landet med babesia infeksjon (Babesia canis).

Når en infisert flått suger blod av et storfe, skilles det ut babesier fra flåttens spyttkjertler som kommer over i storfeets blodbane. Babesiene trenger inn i de røde blodlegemene og formerer seg der. Babesiene trenger etter hvert ut av de infiserte røde blodlegemene, ødelegger disse og trenger inn i nye blodceller der syklusen gjentar seg. Dette er den ukjønnede formeringen av babesiene som skjer i storfe. Flåtten får infeksjonen ved å suge blod fra et infisert storfe, og i flåtten skjer den kjønnede formeringen. I hunnflåtten invaderer babesiene flåttegg via eggstokken.

Flåtten utvikles seg fra egg via larve og nymfe til voksen flått i løpet av 3 – 4 år. En gang ved hver av de tre hovedstadiene har den et blodmåltid, slik at larver og nymfer også er i stand til å smitte dyr med babesier. Mens særlig larver og også nymfer suger blod av andre virveldyr enn storfe, suger voksen hunflåtten blod først og fremst av storfe. Flått kan dermed holde seg infisert med babesier i flere år uten å være i kontakt med storfe.

Piroplasmose forekommer i de områder der det finnes flått, dvs. fra Østfold i syd via sør og vestlandskysten til Helgeland i Nord. Den forekommer også innover i fjordstrøkene på Vestlandet. Det ble registrert 183 tilfeller av piroplasmose i Helsekortordningen for storfe i 2006

Når flåtten er mest aktiv i mai/juni og september, er sykdomsfrekvensen høyest. Mens kalver sjelden blir klinisk syke, kan voksne dyr rammes hardt ved første gangs infeksjon. Etter en inkubasjonstid på ca. en uke får dyra høy feber (40 – 41 o C) i 2 -3 dager med etterfølgende blodfarging av urinen pga ødelagte røde blodlegemer. Dyra mister appetitten, formageaktiviteten opphører og dyra får diaré. Melkeproduksjonen faller raskt hos kuer som melker. De blir raskt blodfattige med bleke slimhinner og kan død pga blodmangel.

I områder hvor det er babesiose og dyra har kontakt med smitte i beitesesongen, er som regel ikke babesiose noe problem da dyra opprettholder en immunstatus mot babesiene. Det er ved innkjøp av dyr til infiserte områder eller ved ungdyr uten immunitet som slippes på beite, at man kan få utbrudd av babesiose.

Påvisning av babesiose
Sykdommen påvises på grunnlag av kliniske symptomer og spesielt ved rødfarget urin. Parasittene kan påvises i mikroskop i et farget blodutstryk. Det er også mulig å påvise Babesia ved hjelp av PCR på blod.

Forbygging av sykdom
Man forebygger sykdommen ved å unngå innkjøp av mottakelige dyr, rydding av beiter for vegetasjon samt hindre at dyr uten immunitet slippes på flåttbeite.

Kontaktpersoner på Veterinærinstituttet:
Tormod Mørk

Ståle Sviland