Forskerprosjekt NFR-141009

Prosjekt sammendrag

Muggsopp har i de senere år fått stadig økt oppmerksomhet som årsak til humane helseproblemer, og studier har rapportert vann som en mulig kilde for muggsopp. Muggsopp i drikkevann er et forholdsvis nytt forskningsfelt i Norge, og økt kunnskap er ønskelig. Formålet med denne studien var å undersøke forekomst og distribusjon av muggsopp i et utvalg av norske drikkevannssystemer for å kunne vurdere den mulige betydningen av muggsopp i vann for vannkvalitet og human helse.

Denne studien har vist at vann fra alle deler av de undersøkte norske drikkevannssystemene normalt inneholder muggsopp. Vannledningsnettet kan fungere som spredningsvei for et mangfold av muggarter til private hjem og sykehus. Totalt ble 106 ulike arter påvist i norsk vann. Når muggsopp påvises i vannet, er arter tilhørende de dominerende genera Trichoderma, Penicillium eller Aspergillus ofte til stede i prøvene. Sannsynligheten for å påvise muggsopp er 3 ganger større i overflatevann enn i grunnvann. Det er også mer vanlig å påvise mugg i kaldt vann og dusjvann enn i varmt vann, selv om noen termotolerante arter kan etablere seg i varmtvannsfasiliteter. Distribusjonen av muggsopp gjennom ledningsnettet indikerer at muggsopp ikke bare blir tilført via råvannet, men også har evne til å etablere seg i ledningsnettet. Drikkevannssystemene har stort potensial for begroing, og muggvekst i biofilm i rørsystem eller vanninstallasjoner er sannsynligvis en viktig kilde til muggsmitte. Dagens vannbehandling er ikke særlig effektiv for fjerning av muggsopp eller sporedannende Bacillus-arter i råvannet. Frekvensen av mugg og Bacillus i de ulike prøvepunktene ser ut til å følge samme trend. Dette indikerer en felles smittekilde, og det er sannsynlig at mugg og Bacillus finnes i de samme biofilmene. Jord kan være en mulig kilde for både muggsopp og Bacillus, og organismene kan komme inn i ledningsnettet enten via jorderosjon i vannkilden, eller ved at jord og vann lekker inn gjennom skadde vannrør. Alternativt kan kontakt med luft bidra til muggkontaminering av vannet. Muggsopp kan ha flere effekter på mennesker, og kan potensielt være patogene, allergene og toksiske. Noen arter kan forårsake uønskede sensoriske endringer i drikkevann, som for eksempel dårlig lukt og smak. Muggforurenset vann kan også være en mulig kilde til kontaminering av næringsmidler. Sammenhengen mellom mugg i vann og human helse er ennå ikke fullt ut forstått, men det er viktig å være klar over at arter som kan gi sykdom hos svekkede eller immunsupprimerte individer også er til stede i drikkevann. Muggsoppholdig vann kan omdannes til aerosoler i inneluft når vannet presses gjennom installasjoner som dusjhoder og tappekraner, og soppen kan dermed inhaleres. Forhøyede nivåer av enkelte muggarter i vann kan derfor utgjøre en helserisiko hos særlig utsatte grupper. På grunnlag av disse potensielle problemene bør mykobiotaen i drikkevann tas med i betraktningen når mikrobiologisk trygghet og kvalitet av drikkevann vurderes. Det er ønskelig at muggsopp inkluderes i den norske drikkevannsforskriften, men det kreves videre forskning for å etablere hensiktsmessige parametere.

Prosjektets hovedmål og delmål

Hovedmål:

• Framskaffe kunnskap om forekomst og betydning av muggsopp i drikkevann relatert til human helse og vannkvalitet

Delmål:

• Kartlegge forekomst av muggsopp i drikkevann i Norge
• Sammenligne overflatevann og grunnvann, samt andre faktorer som påvirker forekomsten av muggsopp i vann
• Undersøke sammenhengen mellom forekomst av muggsopp og andre mikroorganismer i vann
• Ettervise eventuelle helseeffekter som kan settes i sammenheng med mugg i vann
• Skaffe kunnskapsgrunnlag for retningslinjer for innhold av muggsopp i vann

Prosjekt leder

• Dr. Ida Skaar, Seksjon for mykologi, Avdeling for fôr- og næringsmiddelhygiene

Interne prosjektpartnere ved Veterinærinstituttet:

• Gunhild Hageskal, stipendiat, Seksjon for mykologi, Avdeling for fôr- og næringsmiddelhygiene

Eksterne nasjonale prosjektpartnere:

• Norsk Institutt for Folkehelse, Oslo, Norge
• Norges veterinærhøyskole (NVH), Oslo, Norge
• Rikshospitalet Universitetssykehus, Oslo, Norge
• Universitetet i Oslo (UIO), Norge

Eksterne internasjonale prosjektpartnere:

• Professor Sybren de Hoog, Centraalbureau voor Schimmelcultures (CBS), Utrecht, Nederland

Finansieringskilder:

• Norges Forskningsråd (NFR), prosjekt nummer 141009
• Veterinærinstituttet, Norge

TILBAKE