Svineinfluensa

Spørsmål og svar

Hva er influensa hos gris?
Influensa hos gris er en svært smittsom virusinfeksjon. I nysmitta besetninger er sykdommen karakterisert ved utflod fra nesen, nysing, hoste, redusert matlyst, feber og redusert matlyst. Symptomene går oftest over etter 5-7 dager, og dødeligheten er lav. 

Hvilket smittestoff forårsaker influensa hos gris?
Influensa hos gris forårsakes av influensa A-virus som tilhører familien Orthomyxoviridae. Influensa A virus er et RNA-virus som deles i subtyper på grunnlag av to typer overflateproteiner; hemagglutinin (H) (16 ulike varianter) og neuraminidase (N) (9 ulike varianter). De vanligste subtypene isolert fra gris er H1N1, H1N2 og H3N2.  Influensa A-virus forandrer seg hyppig, dels gjennom mutasjoner i arvematerialet, men også ved utveksling av genmateriale mellom ulike subtyper, såkalt reassortering. Det skjer stadig nye reassorteringer, og de siste årene er det rapportert betydelig utveksling av genmateriale mellom influensavirus fra gris, fugler og menneske. Høsten 2009 ble griser i et stort antall besetninger her i landet smittet med et nytt influensavirus; pandemisk influensavirus A(H1N1)pdm09. Les mer om influensavirus.

Hvordan overlever influensavirus utenfor grisene?
Det angis at influensavirus fra pattedyr inaktiveres raskt i dyrenes omgivelser. Viruset kan imidlertid holde seg infektivt flere timer i slim. I gjødsel inaktiveres det i løpet av 1 - 2,5 timer ved 50 - 55 °C, to uker ved 20 °C og 9 uker ved 5 °C. Viruset inaktiveres av de fleste desinfeksjonsmidler, og ved pH <2.

Hvor lenge kan en gris med influensa være smittefarlig for andre griser?
Grisene skiller ut virus med respirasjonsluft og neseflodd fra 24 timer før sykdomsutbruddet og i 7-10 dager. Unntaksvis kan enkelte griser være smittebærere over lengre tid.  

Hvordan smitter influensavirus mellom griser?
Viruset spres hovedsakelig ved direkte trynekontakt via slim og dråpesmitte. Infeksjonen kan også spres ved luft (aerosoler) eller kontakt med gjenstander forurenset med infisert slim.

Influensavirus antas å kunne spres mellom svinebesetninger med luft over lange avstander, men det er dårlig dokumentert. Ofte kommer det utbrudd i flere besetninger i samme geografiske område på samme tid. Utbruddene forekommer hyppigst om høsten og vinteren. Det har trolig sammenheng med temperaturstress som nedsetter grisenes motstandskraft samtidig som kjølig og fuktig klima er gunstig for virusets overlevelse utenfor grisen og for spredning med luft.

Spredning av svineinfluensa til nye land skjer nesten alltid ved import av infiserte griser.

Kan influensavirus spres fra griser til mennesker?
Det er rapportert sporadiske tilfeller av smitte med influensavirus fra griser til mennesker. De fleste tilfellene har vært til mennesker som har hatt direkte kontakt med infiserte griser. Det er kun få rapporter om at viruset i slike tilfeller har spredt seg videre blant mennesker. Serologiske undersøkelser indikerer imidlertid at det kan være betydelig underrapportering av tilfeller med smitte fra gris til menneske. Fra utlandet er det rapportert at influensa A(H1N1)pdm09 viruset har smittet fra gris til menneske. 

Kan influensavirus smitte til mennesker via svinekjøtt?
Influensavirus smitter ikke til mennesker gjennom matvarer. Med tanke på svineinfluensa er det derfor trygt å spise svinekjøtt og andre produkter av gris selv om infeksjonen er vanlig forekommende hos gris. 

Kan influensavirus smitte fra mennesker til gris?
Griser kan smittes med influensa A-virus fra mennesker, men inntil det nye influensa A(H1N1)pdm09 viruset dukket opp i 2009 var det kun få eksempler på at smitte fra mennesker hadde resultert i videre spredning av influensavirus mellom griser. Det ble raskt klar at det nye viruset smittet meget lett fra mennesker til gris, og smitte fra mennesker var sannsynligvis den viktigste årsaken til at griser i et stort antall norske besetninger, spredt over hele landet, ble smittet med A(H1N1)pdm09 virus høsten 2009 og våren 2010.

Se råd for å unngå smitte med influensavirus mellom mennesker til gris

Hva vet vi om forekomst av influensa hos gris?
Infeksjon med influensavirus er vanlig forekommende hos griser over hele verden. Norge er ett av ytterst få land hvor svinepopulasjonen var fri for infeksjon med influensavirus inn til den ble smittet med det nye A(H1N1)pdm09 viruset høsten 2009. Resultatene fra overvåkingsprogrammet for virusinfeksjoner hos gris viser at cirka 50 % av besetningene har vært infisert med dette viruset. Overvåkingen viser at svinepopulasjonen fortsatt er fri for andre, mer svinespesifikke varianter av influensavirus.

Les mer om status for pandemisk influensa hos gris i Norge (15.01.2013)

Hvor lang tid går det fra en gris smittes med influensavirus til den blir syk?
Grisene blir vanligvis syke allerede 2-3 dager (og sjelden mer enn en uke) etter at de er smittet med influensavirus. 

Når skal en mistenke infeksjon med influensavirus hos gris?
Det er grunn til å mistenke infeksjon med influensavirus i en svinebesetning hvor flere griser i løpet av kort tid får feber, blir nedstemte med redusert matlyst og viser tegn på infeksjon i luftveiene i form av økt utflod fra nesen, nysing, hoste og anstrengt pusting.

Hvordan arter influensa seg hos gris?
Ved ny-introduksjon av smitte i en besetning kan det oppstå omfattende sykdomsutbrudd hvor nesten alle grisene blir alvorlig syke i løpet av 1-2 dager. Innledningsvis registreres neseflodd, nysing, hoste, redusert matlyst og høy feber (40,5 - 41,5 °C).  Grisene blir slappe, legger seg tett sammen og beveger seg nødig. Videre registreres det ofte betennelse i øyeslimhinnen (konjunktivitt).

Hos de fleste griser klinger sykdommen av i løpet av 5-7 dager. Dødeligheten er vanligvis lav (< 1 %).  

I smågrisproduserende besetninger er det rapportert at den akutte sykdomsperioden kan etterfølges av reproduksjonsproblemer i form av omløp, små kull, økt antall aborter, dødfødte og svakfødte griser. Det er imidlertid mangelfullt dokumentert.  Reproduksjonsproblemene antas å være komplikasjon til høy feber og allmennpåkjenning da en ikke regner med at influensavirus infiserer kjønnsorganene eller fostrene. Råner kan ha nedsatt fruktbarhet i lang tid (2-3 måneder) etter gjennomgått infeksjon.

I norske besetninger har infeksjon med A(H1N1)pdm09 virus forløpt med moderate luftveissymptomer i form av feber, hoste og nysing, og i mange tilfeller uten at det er registrert tegn på sykdom hos grisene. Det har vært mistanke om reproduksjonsproblemer i enkelte besetninger. 

Hvordan stilles diagnosen influensa hos gris?
Ved obduksjon vil en finne slim og blodig væske i luftrør og bronkier og spredte, mørkerøde fortetninger i flere lungelapper. Influensavirus kan påvises ved immunhistokjemi på vevsprøver fra lunger eller luftrør. 

Viruset kan påvises ved såkalt polymerase chain reaction (PCR) på svaberprøver fra neseslimhinne eller vevsprøver fra lunger. Ved positivt funn utføres ytterligere PCR-undersøkelser og sekvensering av virusgener for å bestemme subtypen og karakterisere viruset.

Ved første gangs påvisning av svineinfluensa i en populasjon vil en ha god nytte av serologiske undersøkelser av blodprøver tatt 2-3 uker etter det akutte sykdomsutbruddet. I kronisk infiserte populasjoner må det eventuelt tas parprøver med 2-3 ukers mellomrom for å avgjøre om influensavirus er av betydning for et registrert sykdomsproblem.

Se retningslinjer for prøvetaking i besetninger mistenkt for svineinfluensa

Hvilke sykdommer kan forveksles med influensa hos gris?
De mest aktuelle differensialdiagnoser til influensa hos gris her i landet er:

• Infeksjon med bakterien Actinobacillus pleuropneumoniae som forårsaker smittsom lunge- og brysthinnebetennelse. Denne infeksjonen er mindre smittsom, men kan ha et alvorligere forløp hos ubehandlede griser. Ved obduksjon er det lett å skille denne infeksjonen fra influensa da den forårsaker helt karakteristiske lungeforandringer.
• Akutte utbrudd av smittsom grisehoste, Mycoplasma hyopneumoniae-infeksjon, kan ligne influensa hos gris, men spredningen i besetningen og forløpet er mer langtrukkent. Norske griser har vært fri for M. hyopneumoniae siden 2008.
• Hos spedgriser kan infeksjon med bakterien Bordetella bronchiseptica gi symptomer som kan forveksles med infeksjon med influensavirus.
• Infeksjon med porcint circovirus type 2(PCV2) kan hos enkelte griser gi symptomer og obduksjonsfunn som ligner det en ser ved infeksjon med influensavirus. En bør også vurdere muligheten for utbrudd av porcint reproduksjons- og respirasjonssyndrom (PRRS). 

Hvilke tiltak settes i verk ved mistanke om, eller ved utbrudd av influensa?
Influensa hos gris er en B-sykdom. Mistanke om influensa skal varsles umiddelbart til Mattilsynet. Sett i verk tiltak for å unngå spredning av smitte inntil situasjonen er avklart. Ved første gangs utbrudd av andre varianter enn A(H1N1)pdm09 vil en isolere besetningen og forsøke å bekjempe smitten.  Erfaringer viser imidlertid at det er svært vanskelig å hindre at infeksjonen spres til andre besetninger når den først er introdusert i en populasjon. Det er derfor viktig at det utvises den største forsiktighet ved all import av gris og at regler for isolat og testing overholdes strengt.

Selv om overvåkingsprogrammet viser at influensa A(H1N1)pdm09 virus er vidt utbredt i den norske svinepopulasjonen, og smittestoffet synes å ha etablert seg i populasjonen, er det fortsatt et mål å holde norske griser fri for andre, grisetilpassede varianter av influensavirus. Det er derfor viktig at svineprodusenter og veterinærer er årvåkne med henblikk på å oppdage infeksjonen på et tidlig stadium. En bør spesielt følge opp besetninger hvor en vet at det har forekommet influensa hos mennesker på gården eller hos besøkende (for eksempel veterinær).

Les mer om tiltak ved mistanke om, eller påvist influensa hos gris på Mattilsynets hjemmeside: www.mattilsynet.no 

Kan det behandles mot influensa hos gris?
Det er ingen spesifikk behandling mot virusinfeksjonen, men det blir ofte brukt antibiotika for å forebygge sekundærinfeksjoner. I enkelte land er det vanlig å vaksinere grisene mot infeksjon med influensavirus.

Hvor finner jeg informasjon om influensa hos mennesker?
Det oppstår hvert år influensaepidemier hos mennesker. Fra utlandet er det dokumentert smitte med influensa A(H1N1)pdm09 virus fra gris til menneske. Vi har ingen dokumentasjon på at mennesker har blitt smittet med influensavirus fra gris her i landet. Det så ikke ut til at gris hadde noen betydning for spredningen av den omfattende influensaepidemien hos mennesker her i landet høsten 2009 og vinteren 2010. Les mer om influensa hos mennesker på hjemmesiden til Nasjonalt folkehelseinstitutt: www.fhi.no. 

Hva gjør Veterinærinstituttet i forhold til influensa hos gris?
Veterinærinstituttet er nasjonalt referanselaboratorium for diagnostikk av influensavirus hos dyr, og utfører obduksjoner, virologiske og serologiske undersøkelser i henhold til internasjonale (OIEs) retningslinjer. Veterinærinstituttet bistår Mattilsynet med risikovurderinger og faglige råd om diagnostikk og kontroll med influensa hos gris.

Ved Veterinærinstituttet pågår det et omfattende forskningsprosjekt på influensa hos gris. Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd og viktige aktiviteter er studier av basale forsvarsmekanismer ved influensainfeksjon hos gris, genetiske endringer i A(H1N1)pdm09 viruset hos griser i Norge, mekanismer for smittespredning og økonomiske konsekvenser av infeksjon med A(H1N1)pdm09.