kalv dier

 

 

 

 

 

 

 

Ku-kalv prosjektet

Hva ligger i begrepet dyrevelferd?
Begrepet dyrevelferd omfatter mye av det samme som begrepet trivsel. God dyrevelferd innebærer at hvert enkelt dyr har det godt og trives. Dyret får dekket sitt behov for næring, beskyttelse/husrom, komfortabel liggeplass, bevegelse og annen utfoldelse, trygghet, samvær med andre dyr av samme art hvis det dreier seg om en sosial art, og det får hjelp ved sykdom og skade. Det er mange forhold som påvirker dyrets velferd eller trivsel, blant annet de fysiske omgivelsene, stellfaktoren og egenskaper ved dyret selv.

Den engelske Brambellkommisjonen utredet begrepet dyrevelferd i 1965, og oppsummerte den ideelle velferd for husdyr i form av de fem friheter:

  1. Frihet fra sult, tørst og feilernæring
  2. Frihet fra unormal kulde og varme
  3. Frihet fra redsel og stress
  4. Frihet fra skader og sjukdom
  5. Frihet til å utøve normal atferd

Det er ulike innfallsvinkler når dyrevelferd skal defineres, og disse kan grovt kategoriseres i tre grupper:

  • De som fokuserer på dyrets biologiske funksjon og hvor man studerer helse, stress, vekst, reproduksjon mv.
  • De som legger avgjørende vekt på hvordan dyret føler seg, og hvor man i mangel på direkte målemetoder er henvist til å benytte mange av de samme som nevnt over, eksempelvis atferd og fysiologisk stressrespons.
  • De som er mest opptatt av at dyret får leve i pakt med sine medfødte egenskaper, som at en høne får vagle seg og en gris får rote med trynet. Her legges det vekt på at dyr holdes i et miljø som lar dyrene få uttrykke disse egenskapene.

I praksis vil disse tre kategorier gjerne overlappe. For å sikre god dyrevelferd er det viktig at det er samsvar mellom dyrets biologiske behov og det som dyret faktisk opplever til daglig i sitt miljø. Et dyr som lever fjernt fra et naturlig miljø vil kunne utvikle unormal adferd og sykdom som medfører ubehag og nedstemthet. Dyrets mestringsevne (inkl. stressmekanismene) er da overbelastet. Et dyrs følelser kan heller ikke måles direkte, men må tolkes ut fra andre uttrykk, som adferd, fysiologisk stressrespons eller sykdom.

Eksempel: Griser har et sterkt rotebehov, og grisen bruker mesteparten av sin aktive tid til å rote i bakken etter føde. Griser som ikke har mulighet til å rote vil ofte rette atferden mot irrelevante objekter eller andre griser.
Grisepurker har høy motivasjon for redebygging like før grising, og utfører elementer fra denne atferden selv under fiksering og uten redebyggingsmateriale. Purker som er forhindret i å utføre redebyggingsadferd har et høyere nivå av stresshormoner før grising, noe som blant annet hemmer utskillelsen av oxytocin, og som kan gjøre at disse purkene etter fødselen er mindre beskyttende overfor de nyfødte spedgrisene.

Imidlertid vil det ikke sjelden være slik at ulike velferdsindikatorer kan trekke i forskjellig retning, og da spiller de verdivurderinger som ligger i synet på dyrevelferd en viktig rolle. For eksempel er den gjennomsnittlige dødeligheten for høns lavere i bursystemer enn i løsdrift. Mange vil likevel hevde at friheten til å utøve naturlig adferd gjør løsdriftsystemene kvalitativt bedre enn bur.

Dyrevelferden beskriver i utgangspunktet tilstanden hos det enkelte dyr, men må i praksis ofte anvendes på besetningsnivå. Dette gir spesielle utfordringer. Dyrevelferden beskrives ikke godt bare ved hjelp av gjennomsnittsverdier av de målte parametrene i besetningen. Det må rettes spesiell oppmerksomhet mot eventuelle dyr som er ”tapere” i systemet.

Hva er dyrevern?
Begrepet dyrevern innebærer at vi skal verne dyrene mot mishandling, vanskjøtsel og lidelse.

Dyrevelferdsbegrepet er således et betydelig videre begrep. Fra 1. januar 2010 ble lov om dyrevern fra 1974 erstattet med en ny lov om dyrevelferd. Den nye loven skal ikke bare beskytte dyrene mot lidelse, den stiller også krav som skal sikre dyrene god velferd.

Hvorfor er dyrevelferd viktig?
I de siste årene har fokuset på dyrevelferd vært økende både nasjonalt og internasjonalt. Folk er i økende grad opptatt av at dyr skal ha det godt. Samtidig tilegner vi oss stadig mer kunnskap om dyrenes naturlige behov. Dyrevelferd er også kommet på den politiske dagsordenen, og media er blitt mer interessert i saker som angår dyr og dyrevelferd.

Hva gjør Veterinærinstituttet innen fagområdet dyrevelferd?
Veterinærinstituttet skal utvikle og formidle kunnskap og bidra med kompetanse innen dyrevelferd, samt holde oversikt over og bidra til utviklingen av dyrevelferdsindikatorer.

Forskningsprosjekter innen dyrevelferd på Veterinærinstituttet:

  • Bedøving og slakting

Flere FoU-prosjekter pågår for å skaffe tilveie kunnskap om ulike bedøvings- og avlivingsmetoder for landdyr og fisk.

  • Fisk

1. Benefish: Prosjektet utvikler en modell for å kunne forutsi hvordan velferdstiltak i europeisk fiskeoppdrett innvirker på økonomien langs hele verdikjeden. EU-prosjekt. http://www.benefish.eu/ (avsluttes 2010)

2. Breedwell: formålet med prosjektet er gjennom avlstiltak å bedre velferden for fisk i oppdrett. Samtidig innhentes informasjon om forbrukernes interesse for velferd hos fisk. NFR-prosjekt som ledes av Nofima Marin (2009-2012)

3. Rheo-opto: prosjektet utvikler metoder for å styre fiskens retning og hastighet ved å utnytte naturlig atferd overfor lys og vannstrøm. Dette kan for eksempel brukes til å la fisk selv svømme fram til bedøvningssted, der antall fisk per tidsenhet kan styres. NFR-prosjekt som ledes av Nofima Marin (avsluttet 2009)

  • Hest

1. Nordisk forskningsprosjekt for å studere hvilken betydning gruppeoppstalling har på velferden hos hest. NKJ-prosjekt. http://www.group-housing-horses.net/ (avsluttes 2010)

2. Norsk-svensk prosjekt for å studere parasittforekomst, utbredelse av resistente parasitter og rutiner for parasittbehandling hos hest (2010-2011)

  • Storfe

1. Målet med ”ku-kalv-prosjektet”, www.vetinst.no/cow-calf er å finne dyrevennlige og økonomisk forsvarlige metoder for naturlig melkefôring av kalver innen økologisk melkeproduksjon (2009-2013). Prosjektet er finansiert av Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter og forskningsmidler over jordbruksavtalen (MATFONDAVTALEN) via Norges forskningsråd.

2. Core Organic, Aniplan. http://www.aniplan.coreportal.org/. Det overordnede målet med dette europeiske prosjektet er å redusere medisinbruken i økologisk husdyrproduksjon gjennom helse- og velferdsplanlegging. Det norske delprosjektet fokuserer på kalv (avsluttes 2010).

3. Røkters holdninger og stell, og betydning for kalvers helse og atferd. VI-finansiert prosjekt der data er under analysering.

Hvem jobber med dyrevelferd på Veterinærinstituttet
Cecilie Mejdell, forsker
Ann Margaret Grøndahl, forsker
Julie Føske Johnsen, stipendiat
Kristian Ellingsen, forsker, prosjektansatt

Rådet for dyreetikk
Sekretariatet for Rådet for dyreetikk ligger på Veterinærinstituttet. Rådet ble opprettet i 1993, og het den gang Landbruksdepartementets etikkutvalg. Rådet for dyreetikk oppnevnes av Landbruks- og matdepartementet i samråd med Fiskeri- og kystdepartementet.

Rådet for dyreetikk har sju medlemmer. Leder for Rådet, samt et medlem, er oppnevnt av Landbruks- og matdepartementet i samråd med Fiskeri- og kystdepartementet på fritt grunnlag. De øvrige fem medlemmene med personlige varamedlemmer, er oppnevnt av departementene etter forslag fra nærings- og dyrevernorganisasjoner samt forskningsinstitusjoner.

Rådet for dyreetikk skal:

  • Holde seg orientert om og vurdere prinsipielle etiske sider ved alle typer dyrehold og bruk av dyr, samt forholdet til viltlevende dyr.
  • Vurdere direkte og indirekte bruk av bioteknologiske prinsipper på dyr.
  • Vurdere de etiske sider av moderne avlsarbeid og dyrehold, herunder bevaring av genetisk mangfold og hensynet til ville biologiske ressurser.
  • Vurdere behov for endringer i eksisterende lovverk og forvaltningspraksis og ut fra dette gi råd til myndighetene når det gjelder tilsynet på dyrevernområdet.
  • Bidra til løpende debatt om dyreetiske spørsmål i samfunnet og drive holdningsskapende arbeid.

Les mer på hjemmesidene til Rådet for dyreetikk: www.radetfordyreetikk.no

Norecopa
Norecopa er den nasjonale konsensus-plattformen for erstatning, reduksjon og raffinering av dyreforsøk. Sekretariatet for Norecopa ligger på Veterinærinstituttet. Norecopa ble opprettet i 2007. Norecopa mottar driftsmidler fra Landbruks- og matdepartementet i samråd med Fiskeri- og kystdepartementet.

Norecopa er en selvstendig medlemsorganisasjon, med et styre på fire personer som representerer de fire interessepartene rundt dyreforsøk:

  • Forvaltningen
  • Akademia
  • Industrien
  • Dyrevernbevegelse

Norecopa har et årsmøte hvor det bl.a. godkjennes en aktivitetsplan. Ifølge Norecopas vekter er dens viktigste arbeidsoppgaver å:

  • Bidra til øke kunnskap om “de 3 R’ene” (Replacement, Reduction, Refinement) i forbindelse med dyreforsøk.
  • Fungere som et kompetansesenter i spørsmål som angår de 3 R’ene.
  • Tilstrebe å oppnå sine mål gjennom konsensus mellom interessepartene.
  • Spre informasjon via aktuelle medier, møter og lignende aktiviteter.
  • Opprettholde og vedlikeholde sin egen kunnskapsbase om de tre R’ene og gjøre den tilgjengelig for allmennheten.

Les mer på hjemmesidene til Norecopa: www.norecopa.no