Hjem / Helseovervåking / Overvåkingsprogrammer / IBR og IPV
Infeksiøs bovin rhinotrakeitt og infeksiøs pustulær vulvovaginitt
Alle melke- og blodprøver som ble testet i 2010 var negative for antistoffer mot bovine herpes virus (BHV-1).
Mål
Målet med overvåkings- og kontrollprogrammet for IBR/IPV er å dokumentere fristatus for infeksjonen i Norge, i forhold til kravene i ESA Decision 74/94/COL, og å bidra til å opprettholde denne gunstige situasjonen.
Bakgrunn
Tidlig på 60-tallet ble to utbrudd av infeksiøs pustulær vulvovaginitt påvist på storfe i Norge.
Etter dette var det ingen nye påvisninger av BHV-1 (bovint herpesvirus) før 1993, da flere dyr i en besetning ble funnet serologisk positive etter primærtesting av bulkmelkprøver fra 1992. Kliniske tegn på IBR/IPV ble imidlertid ikke registrert. Alle dyrene på gården ble slaktet. Forsøk på å isolere viruset fra organprøver ga negativt resultat. Seksten kontaktbesetninger og alle melkebesetningene i regionen var serologisk negative. Det samme var 40 hjort som ble skutt i nærområdet under jakten. IBR/IPV virusinfeksjoner har ikke blitt påvist senere i Norge.
EFTA Surveillance Authority (ESA) har anerkjent Norges fristatus for IBR siden 1994. Opprettholdelse av fristatusen krever overvåkning og årlig rapportering av sykdomsstatus.
Mattilsynet er ansvarlig for overvåkings- og kontrollprogrammet, mens Veterinærinstituttet har ansvar for å planlegge prøvetaking, samle bulkmelkprøver, utføre analysene og rapportere. Blodprøver fra kjøttfebesetninger samles inn av inspektører fra Mattilsynet.