Rapportserie 2010

I regi av Statkraft ble det i 2005 startet et prosjekt med mål å reetablere laksestammene i Ranelva og Røssåga med basis i det genetiske materialet i den levende genbanken for laks på Bjerka. I den anledning ble det satt ned en prosjektgruppe med representanter fra Statkraft, Fylkesmannen, Veterinærinstituttet, samt grunneierlag og lokale fiskeforeninger.

Det praktiske arbeidet i prosjektet har omfattet planlegging og praktisk utlegging og seinere vurdering av klekkesuksess for rogn, utsett av ungfisk og smolt, innsamling og bearbeiding av materiale av ungfisk, registrering og prøvetak av tilbakevandret voksen fisk samt sikre gjennomføring av gytefisk registreringer.

Veterinærinstituttet, seksjon for Miljø- og smittetiltak er gitt i oppgave å lede prosjektet. Veterinærinstituttets arbeid har omfattet kvalitetssikring av det praktiske arbeidet, dokumentere effekter av tiltakene samt rapportere resultater.

Alt kommersielt oppdrett av fisk vil medføre at det kan oppstå helsemessige utfordringer av infeksiøs karakter. Oppdrett innebærer at et stort antall individer holdes innestengt innenfor et relativt lite volum. Dette øker risikoen for at potensielt patogene smittestoff utvikler mer ”aggressive” egenskaper og/eller får dominans fordi normalflora til fisken blir svekket/endret, samt at nye smittestoff kan introduseres i miljøet.

Så langt tilsier imidlertid erfaringene at det er svært få infeksiøse problemer med røye i oppdrett og at det i hovedsak er bakterier som er normalt forekommende i vannmassene som utgjør de hyppigste helsemessige problemene.

De siste årene har det vært flere oljeutslipp her i landet som har forårsaket store skader på miljøet og dyrelivet, og der frivillige organisasjoner har igangsatt rehabilitering av oljetilsølt fugl. Mattilsynet (MT) har gitt Veterinærinstituttet i oppdrag å vurdere de dyrevelferdsmessige aspektene ved en slik aktivitet.

I rapporten beskrives oljens skadelige effekter på fugl, moderne rehabiliteringsprosedyrer, resultater av tidligere rehabiliteringer i Norge og kunnskap som finnes om langtidsoverlevelse etter rehabilitering. Til slutt er de dyrevelferdsmessige aspektene/utfordringene rundt innfanging, avliving og rehabilitering vurdert.

Målsettingen med prosjektet var å beskrive og evaluere merdmiljø, legemiddeldose og fiskeatferd ved badebehandling mot lakselus (Lepeophteirus salmonis) i store merdenheter (157-meters omkrets). Studiet var planlagt å omfatte bruk av både skjørt og heldekkende presenning.

Det ble høsten 2008 gjennomført 2 feltforsøk, ett i Sør-Trøndelag, og ett i Hordaland. Begge ble gjort ved avlusing med 15 meter dype skjørt i sirkelmerder med 157 meters omkrets. Fiskens atferd og de viktigste miljøparametrene ble registrert.

Studiene viste flere utfordringer ved eksisterende praksis for badebehandling ved bruk av skjørt, og pekte ut følgende områder som spesielt viktige: horisontal skjevfordeling av legemiddel, rask fortynning av legemiddel i tid og dyp, fisken flyktet bort fra legemiddelet dersom den fikk anledning til det og utstyr for oksygentilsetning og oksygenovervåking ga for dårlig mulighet til å korrigere for over- eller undermetning av oksygen i løpet av behandlingen.

Fremtidige studier med fokus på adferd og miljø bør utføres under avlusing i store merder for ytterligere å optimalisere og beskrive fiskevelferden gjennom dette kritiske punktet i produksjonen.

The National Veterinary Institute has evaluated the surveillance and control programme for viral haemorrhagic septicemia (VHS) and infectious haematopoietic necrosis (IHN). The methodology used is a quantitative analysis of multiple complex data sources, and is based on scenario tree analysis and stochastic simulation. By evaluating the surveillance programme according to this method, we will have quantitative estimates for the probability of detecting disease (the system surveillance component sensitivity, SSCSe) for the various surveillance strategies. The most cost-effective surveillance strategy is the strategy that yields at least 95% SSCSe with lowest cost.

The present model shows that if surveillance is risk-based we have a high probability of detecting disease. However, the surveillance system component sensitivity is dependent on the number of samples taken within farms, and the design prevalence (i.e. the hypothetical prevalence of disease that the surveillance program is assessed against).

If the surveillance is targeted towards farms with rainbow trout, a minimum of 20 samples per farm from fish with disease signs will be needed for the detection of VHS given the farm is infected with a within-farm prevalence of 5 %. Furthermore, a number of 487 farms (a total of 9740 samples) will be needed to achieve a 95 % certainty that the programme will detect a VHS-infected farms assuming that there is at least 2 infected farms in the whole salmon farm population (design prevalence of 0.2 %). Because there are not that many farms with rainbow trout, 20% of the salmon farms have to be added in the strategy to achieve at least 95% sensitivity.

Cost considerations indicate that running PCR for VHS virus on few, large batches of samples will be more cost effective than the present programme using cell culture. However, rapid reply is not possible if samples are collected over a period of time, so the need for early detection must be considered in relation to response time.

The model presented is targeted towards VHS. Historically, IHN has been included as part of the same sampling regime as VHS. The results and conclusions in this model may therefore be relevant also for IHN but needs to be validated.

Fremmedstoffprosjektet for 2009 er et ledd i det overvåkings- og kartleggingsprogram som har pågått fra 1985. Formålet er å systematisk innhente og presentere data for innhold av restmengder av forbudte stoffer, legemidler, hormoner og andre vekststimulerende stoffer og forurensende stoffer i levende dyr og norskprodusert kjøtt og innmat fra storfe, gris, småfe, fjørfe, rein og hest, samt i melk, egg og honning.

Prøver av elg, hjort og rådyr ble innhentet for å undersøke tungmetallinnholdet i disse artene.

Importprosjektet for 2009 er et ledd i Mattilsynets overvåkings- og kartleggingsprogram som har røtter fra 1985. Formålet er å systematisk innhente og presentere data for innhold av restmengder av forbudte stoffer, legemidler, hormoner og andre vekststimulerende stoffer og forurensende stoffer i kjøtt produsert i land som ikke tilhører EU.

Totalt ble det utført 134 analyser på 77 prøver av storfe og småfe i 2009. Det ble ikke påvist restmengder i mottatte prøver. Importen var fra Argentina, Brasil, Namibia, New Zealand og Uruguay.

Med utgangspunkt i stedegne stammer produserer kultiveringsanlegg rogn og fisk med ulik alder for utsett i vassdrag. Utsett av fisk er en gammel tradisjon som ga fisk i fisketomme vann, og som styrket høstbare bestander.

I dag er kultivering av fisk gjenstand for strenge krav fra myndighetene, og gjennomføres i all hovedsak som kompensasjon for tapt egenproduksjon etter kraftutbygging. Kultivering er også et viktig tiltak for å reetablere svake og utryddede fiskestammer etter forsuring av vassdrag og rotenonbehandling.

Kultiveringsanlegg er til en viss grad underlagt det samme regelverk som kommersielle akvakulturanlegg, herunder krav til helsetilsyn. Helsetjenesten ledes i dag fra Veterinærinstituttets seksjon for miljø- og smittetiltak, og har to genbanker og 30 kultiveringsanlegg som medlemmer.

Årlig gis det ut en samlerapport over aktiviteter, tjenester og resultater fra foregående år. Denne årsrapporten inneholder data og resultater som også andre enn Helsetjenesten for kultiveringsanlegg har bidratt til.

Rotter og mus opptrer ofte som skadedyr ved at de sprer sykdomssmitte og ødelegger mat. Dyrene er årsak til store materielle skader og økonomiske tap over hele verden. På verdensbasis avlives årlig millioner av mus og rotter. I bekjempelsen har dyrevelferd vært tillagt liten betydning. Det er effektivitet, hygiene og økonomi som hittil har vært avgjørende for valg av avlivingsmetode.

Selv om rotter og mus prinsipielt er omfattet av både dyrevelferdsloven og viltloven, er de unntatt fra bestemmelser som nærmere regulerer bruk av gift og feller. Rotter og mus er således unntatt fra forbudet mot bruk av gift og kjemikalier til avliving av dyr, og bestemmelser om typegodkjenning av fangstfeller gjelder ikke disse dyrene. Feller med ulike virkningsmekanismer og av ulik kvalitet er derfor i fritt salg. Det stilles heller ingen krav til personer som skal bruke fellene på egen eiendom, i motsetning til krav om jegerprøve for fellefangst av alle andre pattedyr og fugler.

I rapporten omtales først viktige sider ved biologien hos aktuelle arter, deretter beskrives regelverket som berører smågnagerbekjempelse i Norge samt status i noen andre land. De ulike bekjempelsesmetodene og deres dyrevelferdsmessige konsekvenser omtales grundig. Som vedlegg til rapporten følger lenker til regelverket og referanser til andre henvisninger som omtales i rapporten.

Lakselus er et betydelig og tiltakende problem for norsk oppdrettsnæring. Resistens mot flere av de kjemiske midlene som er i bruk til avlusing er en viktig årsak til dette, og det er derfor nødvendig med gode komplementære kontrolltiltak som ikke er legemiddelbaserte.

Mekanisk fjerning av lus ved spyling med vann er et slikt tiltak. Flatsetsund Engineering AS har laget ei ejektorpumpe som både kan brukes til flytting av fisk og avspyling av lus. Fjernet lus skal samles opp i et filtersystem. Innledende feltutprøvinger var foretatt med rapporter om god effekt med hensyn til fjerning av lus.

Planen var å gjennomføre en dag med feltutprøving for å dokumentere avlusingseffekten av Flatsetsunds lusespyler og effekt av montert filterutstyr. Innvirkning på fiskevelferd skulle også vurderes. I den grad det var relevant, skulle rapporten nevne områder som trenger ytterligere utredning dersom effekten av spyleren er så god at man kan forvente at den blir brukt kommersielt.

Ved dette forsøket, som ble gjort 9.mars 2010, viste det seg at utstyret behøvde forbedringer for å gi god nok fjerning av lus og for å sikre en effektiv filtrering av avløpsvannet.

På bakgrunn av dette forsøket ble det gjort en videreutvikling av lusespyleren, dette ble testet ut av Salmar 7.april 2010. Resultatene fra dette forsøket ga bedre resultater og er også tatt med i rapporten. Vurderinger og anbefalinger er gjort ut fra erfaringene fra begge disse feltforsøkene.

Formålet med prosjektet var åteste et utvalg innkjøpte solbeskyttelsesprodukter på det norske markedet forUVA beskyttelse og merking i henhold til Europakommisjonens anbefaling(dokument 2006/647/EC). Samtidig var formålet å sammenligne resultatene medopplysninger gitt av markedsførerne i kartleggingsprosjektene 2007 og 2008. Detvar også ønskelig å se på solbeskyttelsesprodukter spesielt beregnet for barn.

Av 38 undersøktesolbeskyttelsesprodukter oppfylte bare halvparten EU-kommisjonens anbefaling omUVA beskyttelse (minste UVA beskyttelse på 1/3 av deklarert solfaktor og itillegg kritisk bølgelengde ≥ 370 nm). Disse produktene, med ett unntak, er frakjente og etablerte produsenter/distributører.

De flestesolbeskyttelsesprodukter som ikke oppfylte EU-kommisjonens anbefaling om UVAbeskyttelse ble oppgitt å beskytte mot UVA-stråling. Dette gjelder også gittegarantier fra markedsførere om UVA beskyttelse i de tidligerekartleggingsprosjektene. Dessuten viser analyseresultatene en høyereprosentandel (40 %) av produktmerkene som ikke oppfyller anbefalingene,sammenlignet med tidligere garantier gitt av markedsførere. Av produktmerkersom er nye i undersøkelsen, er det så mange som 6 av 9 (67 %) som ikkeoppfyller anbefalingene.

De fleste undersøktesolbeskyttelsesproduktene med kun fysiske filtre (mange produkter beregnet forbarn) gir heller ikke adekvat UVA beskyttelse i overensstemmelse med EUsanbefalinger. Det samme gjelder for de miljømerkede produktene.

Av 14 undersøktesolbeskyttelsesprodukter for barn, oppfyller så mange som 8 (57 %) ikkeEU-kommisjonens minste anbefaling om UVA beskyttelse. Bare ett av disseproduktene er ikke merket med å gi UVA beskyttelse.

Oversikten over merking omadvarsel, instruksjon og forsiktighetsregler og riktig beskyttelseskategori viserat de fleste produktene er merket i overensstemmelse med EUs anbefalingermed unntak av noen få.