Fakta om: Salmonella Dublin

Salmonella Dublin er en vertstilpasset serotype tilknyttet storfe og finnes sjelden hos andre dyrearter. Bakterien kan imidlertid gi alvorlige symptomer hos menneske, av og til dødsfall.

Salmonella Dublin er i september 2007 påvist i en storfebesetning i Time kommune i Rogaland i forbindelse med sjukdomsproblemer på kalv. Bakterien har ikke vært påvist her i landet siden 1995.

I et utbrudd forårsaket av Salmonella Dublin i Trøndelag på 1970-tallet ble rundt 35 besetninger rammet. Utbruddet forårsaket store tap og er den største salmonellaepidemien som er registrert i Norge.

Beskrivelse av sjukdommen
Salmonella Dublin skilles hovedsakelig ut med avføring fra sjuke dyr eller dyr som er bærere av bakterien. Salmonellabakterier smitter ved inntak av bakterieholdig vann eller fôr.

Salmonella Dublin er en såkalt vertstilpasset serotype hos storfe og smitter sjelden andre dyrearter. Bakterien kan gi sjukdom hos storfe i alle aldre, men smitter særlig få uker gamle kalver. I svært akutte tilfeller sees høy feber og blodforgiftning, og mange kalver kan rammes av alvorlig lungebetennelse.

Ved utbrudd i en nysmitta besetning kan tapstallene bli høye. I akutte tilfeller er det dominerende symptom oftest diaré, av og til komplisert med leddbetennelse. Kliniske symptomer, herunder også abort og jurbetennelse, forekommer også hos voksne dyr. Relativt ofte vil Salmonella Dublin gi kliniske symptomer i en infisert besetning, men bakterien kan også infisere besetninger og dyr uten at klinisk sjukdom registreres.

Dyr som overlever sjukdommen, vil kunne være bærere av Salmonella Dublin i lange tider, eventuelt gjennom hele livet. Disse bærerdyrene vil i intervaller skille ut bakterien til omgivelsene, særlig i stressituasjoner som ved transport, drektighet og kalving. Salmonellabakterier kan overleve flere måneder i organisk materiale og under visse betingelser oppformeres i fjøsmiljøet. Det regnes som krevende å utrydde Salmonella Dublin, og bakterien kan persistere i en infisert besetning gjennom flere år.

Forekomst
Det nasjonale overvåkings- og kontrollprogrammet for Salmonella på levende dyr (storfe, svin og fjørfe) ble igangsatt i 1995 og har dokumentert en svært lav forekomst i norske husdyr. Salmonella Dublin har ikke blitt påvist siden 1995 hvor man fant bakterien i en storfelymfeknute i forbindelse med overvåkings- og kontrollprogrammet .

Det er tidligere rapportert om to store utbrudd forårsaket av denne bakterien i Norge. Det største utbruddet fant sted i Steinkjerdistriktet i perioden 1970 – 1975 hvor rundt 35 storfebesetninger ble båndlagt på grunn av salmonellose forårsaket av Salmonella Dublin. I noen av de angrepne besetningene var kalvetapet stort, og det tok flere år å utrydde smitten. Et tilsvarende utbrudd er rapportert fra Vestlandet i 1939 – 1940 hvor Salmonella Dublin ble registrert i til sammen 17 besetninger.

I de fleste land i Europa regnes infeksjon med Salmonella Dublin som den mest utbredte og tapsvoldende salmonellosen hos storfe. I Danmark varierte antall årlig registrerte kliniske utbrudd mellom 52 og 143 besetninger i perioden 1992 til 1998. Studier indikerte imidlertid at Salmonella Dublin fantes i 15 -20 % av de danske storfebesetningene i samme perioden, og smitten har vist seg vanskelig å utrydde, særlig i større besetninger.

Smittereservoar
Storfe er det desidert viktigste reservoaret for Salmonella Dublin. Bakterien er i motsetning til Salmonella Typhimurium ikke funnet hos småfugl eller piggsvin i Norge, og andre husdyr regnes heller ikke som betydningsfulle reservoar. Selv om Salmonella Dublin kan gi alvorlige symptomer hos menneske, er slike infeksjoner svært sjeldne i Norge. Les mer om salmonellose hos menneske hos Nasjonalt folkehelseinstitutt www.fhi.no

Forebyggende tiltak og bekjempelse
For å hindre introduksjon av Salmonella Dublin i en besetning er det viktig med smittesluse samt varsomhet ved innkjøp av nye dyr (karantenering og prøvetaking). I større, infiserte besetninger er bakterien ofte vanskelig å bekjempe. Salmonella Dublin rammer særlig kalver og spres raskt i kalveavdelinger. I infiserte besetninger er det nødvendig å sette inn betydelige hygienetiltak og seksjonering i kalveavdelingene, for å redusere fekal-oral smitte. Det kan være nødvendig å slakte kronisk infiserte dyr.

Diagnostikk
Diagnose er baserte på isolasjon og identifikasjon av bakterien.

Offentlige tiltak
Norske myndigheter gjennomfører overvåkingsprogrammer for matproduserende dyr og fôr. I tillegg har bedrifter som produserer fôr og mat krav til egenkontrollsystemer for Salmonella. Dersom Salmonella påvises vil tiltak settes i verk for å finne smittekilden samt å hindre videre spredning. Det er ikke tillatt å vaksinere dyr mot Salmonella i Norge.

Sjukdommen er en gruppe B-sjukdom og forekomst av eller mistanke om slike sjukdommer må rapporteres umiddelbart til Mattilsynet. Les mer om meldepliktige sjukdommer hos Mattilsynet: www.mattilsynet.no

Hva gjør Veterinærinstituttet
Veterinærinstituttet er nasjonalt referanselaboratorium for Salmonella fra fôr, dyr og mat. Veterinærinstituttet er involvert i arbeidet med de nasjonale overvåkingsprogrammene (planlegging, analyse og rapportering) og gjennomfører dessuten en betydelig forskningsaktivitet på Salmonella. I tillegg undersøkes også mange prøver fra sjuke dyr. Det foregår også rådgivning og risikoanalyser når det er aktuelt.

Kontaktpersoner ved Veterinærinstituttet:
Tormod Mørk

Bjarne Bergsjø

Solveig Jore