Fakta om: Hundens dvergbendelmark (Echinococcus granulosus)

Smittestoff og smitteveier
Echinococcus granulosus er en liten (få mm lang) bendelmark som primært finnes i tarmen hos ulike hundedyr som er fungerer som endeverter for parasitten. Andre dyr og mennesker fungerer som mellomverter. Parasitten opptrer i form av to ulike biotyper, en såkalt “europeisk” og en “nordlig” biotype.

Den “europeiske” biotypen har hund som endevert og ulike husdyrarter som mellomverter. Den “nordlige” biotypen har hund og ulv som endevert, og ulike hjortedyr (rein, elg, hjort, rådyr) som mellomverter. Reven er ikke endevert for E. granulosus.

Smitta endeverter (hund, ulv) skiller ut store mengder parasittegg i avføringen. Hos mellomverter (andre dyr og mennesker) som får i seg parasittegg oppstår det parasittblærer i indre organer. Disse parasittblærene inneholder larver som kan utvikles til kjønnsmoden bendelmark i tarmen til endevertene. Rovdyrene smittes ved at de spiser mellomverter som har slike parasittblærer i organene.    

Echinococcus granulosus hos dyr
Den “europeiske” biotypen av Echinococcus granulosus forekommer ikke i Norge (men påvist på importdyr). Den “nordlige” biotypen var tidligere en viktig parasitt knyttet til nordnorsk reindrift, hvor den sirkulerte i en rein-gjeterhund syklus, med smitte til mennesker.

På 1950-tallet var ca. 10 % av reinen i Finnmark infisert. I dag ses denne infeksjonen praktisk talt ikke lenger hos rein. En viktig årsak til denne utviklingen er trolig at snøskuteren i stor grad har utkonkurrert hunden i gjeterarbeidet. Parasitten er så langt ikke påvist hos ulv, eller andre hjortedyr enn rein, her i landet.     

Rovdyr som har parasitten i tarmen viser ingen sjukdomssymptomer. Hos mellomvertene dannes det spredte parasittblærer i indre organer, særlig i lever og lunger. Parasittblærene vokser gradvis i størrelse, og fortrenger det normale vevet i organet. Dette kan i noen tilfeller utløse sjukdomssymptomer.

Diagnostikk
Hos hund (ulv) kan Echinococcus granulosus påvises gjennom nøye mikroskopisk undersøkelse av tynntarmen. Denne metoden er svært tidkrevende. For undersøkelse av levende dyr kan det nyttes molekylærbiologiske metoder for identifikasjon (PCR) av parasittens i egg i avføringen. Hos mellomvertene diagnostiseres tilstanden gjennom påvisning av typiske parasittblærer i indre organer.

Forebygging og kontroll
Smitteoverføring til hund forebygges ved at den ikke får tilgang til rått slakteavfall fra mellomverter (hjortedyr). En etablert infeksjon hos hund kan elimineres gjennom medikamentell parasittbehandling.

Echinococcus granulosus hos mennesker
Dersom mennesker smittes med parasittegg fra hundeavføring, kan det oppstå spredte væskefylte parasittbærer i organene, spesielt lever og lunger. Parasittblærene kan over tid bli store, og medføre trykkskade på organene. Dette kan utløse sjukdomssymptomer. Tilstanden er imidlertid “godartet”, og langt mindre alvorlig enn infeksjon med revens dvergbendelmark Echinococcus multilocularis.

Hva gjør Veterinærinstituttet
Veterinærinstituttet tilbyr diagnostiske undersøkelser for identifikasjon av Echinococcus granulosus infeksjon i tarmen hos hund, og av parasittblærer i organene hos mellomverter (hjortedyr).   

Oppdatert mars 2012/1510/KH