Hjem / Faktabank / Alle faktaark / Gyrodactylus salaris

Fakta om: Gyrodactylus salaris

Laks.

Foto: Colourbox.

Gyrodactylus salaris tilhører en dyregruppe med akvatiske parasitter som på norsk kalles haptormark. Gyrodactylus salaris infiserer laks (Salmo salar) og lever på kropp og finner, særlig bryst- og ryggfinne.

Andre laksefisk som regnbueørret ( Oncorhynchus mykiss) og røye ( Salvelinus alpinus) er også mottagelige for Gyrodactylus salaris, mens vanlig ørret ( Salmo trutta)  er svært lite mottagelig.

Er Gyrodactylus salaris alltid dødelig for laks?
I Norge forekommer Gyrodactylus salaris i flere ulike genetiske og morfologiske (utseende) varianter, men alle, med ett unntak, har så langt vist seg å være patogene (dødelige) for alle berørte stammer av norsk laks. I andre land er det observert variabel dødelighet blant laksestammene og i laboratorieforsøk er det påvist variabel mottagelighet.

Variasjonen i dødelighet og mottagelighet kan forklares med ulik resistens hos laksestammene mot parasitten, men det har etter hvert blitt klart at dette også i betydelig grad kan forklares med variasjon i vannkvalitet mellom vassdragene. Varianten av Gyrodactylus salaris som er påvist på røye i Numedalsvassdraget synes ikke å være dødelig for laks.

Gyrodactylus salaris er innført til Norge
Gyrodactylus salaris er innført til Norge minst fire ganger, kanskje flere. Kunnskap om ulike hendelser og genetiske undersøkelser bekrefter dette. Innførselen har skjedd med levende infisert fisk som har blitt importert i ulike sammenhenger og til ulike formål. Primærspredningen har først og fremst vært til anlegg med fiskeproduksjon, men også direkte til elv.

Hvordan har Gyrodactylus salaris spredd seg i Norge?
Fra infiserte anlegg med fiskeproduksjon har parasitten spredd seg videre med transport og utsetting av fisk i andre anlegg og i elver, og ved rømming av fisk. Infisert fisk som har vandret mellom elver har bidratt til å spre parasitten ytterligere. Forutsetningen er da at saltholdigheten i sjøvannet er så lav (mindre enn 25 promille) at parasitten overlever brakkvannsoppholdet.

Det er så langt ikke kjent at Gyrodactylus salaris har blitt spredd på andre måter, for eksempel med utstyr som flyttes fra et infisert vassdrag til et annet. Denne spredningsmåten kan imidlertid ikke utelukkes og kan være forklaringen for spredning til enkelte elver der årsaken er ukjent.

Opprinnelsen til varianten av Gyrodactylus salaris som lever på røye i Numedalsvassdraget er ikke kjent. Den har trolig kommet til vassdraget via fiskeutsettinger, for eksempel med utsetting av regnbueørret.

Nåværende situasjon for Gyrodactylus salaris i Norge

Gyrodactylus salaris har totalt blitt påvist på laks i 48 norske vassdrag. I tillegg er parasitten funnet på røye i flere innsjøer i Fustavassdraget, Nordland og i flere innsjøer i Numedalsvassdraget, Buskerud.  G. salaris-varianten på røyer i Numedalsvassdraget er ikke dødelig for laks.

Per 27. oktober 2011 er 20 elver friskmeldt etter rotenonbehandling.  Tre elver er i en friskmeldingsprosess, mens 11 elver er under kjemisk behandling. Fjorten elver er infisert .

Les mer om overvåkingsprogrammet for Gyrodactylus salaris

Veterinærinstituttets kontaktpersoner:
Tor Atle Mo

Ketil Skår

gyrodactylus salaris laks fiskesykdom