Fakta om: Flåttbårne sykdommer

Flått trenger et blodmåltid for hvert utviklingsstadium, først fra larve til nymfe, så fra nymfe til voksen, og videre trenger den voksne hunnen blod for å utvikle egg. Utviklingen fra egg til voksen tar ca. tre år. I Norge er det arten skogflått (Ixodes ricinus, skogbjørn, skaumann, hantikk) som kan overføre flåttbårne sykdommer til menneske.

De viktigste sykdommene som kan overføres med flåttbitt i Skandinavia er:

Borreliose
Også kalt Lymes sykdom, forårsakes av bakterien Borrelia burgdorferi. Smågnagere, fugler og hjortedyr er viktige vertsdyr for bakterien. Smitten finnes spesielt hos flått i kystområdene på begge sider av ytre Oslofjord, i Telemark og i Agderfylkene. I disse områdene er om lag en tredjedel av flåtten bærere av bakterien. Risikoen for smitte er likevel liten, og ikke alle som blir smittet utvikler symptomer. Det mest typiske symptomet er utvikling av et rødfarget, ringformet utslett rundt bittstedet, vanligvis 10–14 dager etter bittet. Dette kan være kombinert med influensalignende symptomer. Symptomene kan utvikle seg til muskel- og leddsmerter, samt nervøse symptomer som lammelse. Sykdommen kan være svært langvarig og bør behandles med antibiotika. Hund, hest og katt kan også smittes, og spesielt hund og hest kan utvikle sykdom.

Anaplasmose (tidligere kalt Ehrlichiose)
Forårsakes av bakterien Anaplasma phagocytophilum. Sykdommen var tidligere kun kjent som en dyresykdom som kunne ramme hest, hund, katt, storfe og sau (sjodogg), men de siste årene er sykdommen også påvist hos mennesker. Den naturlige smittekilden for bakterien er ukjent, men gnagere, sau og hjortedyr er mulige kandidater. Sykdommen er vanligvis symptomfri hos mennesker, men milde influensalignende symptomer kan forekomme. I sjeldne tilfeller utvikles lungesymptomer, nyresvikt og nervøse symptomer. Hos hund og sau er det beskrevet kroniske infeksjoner. Sykdommen kan behandles med antibiotika.

Skogflåttencefalitt
Er en hjernebetennelse forårsaket av et flavivirus, kalt TBE-virus (tick borne encephalitis). Viruset finnes først og fremst hos smågnagere, og kan smitte til mennesker via flåttbitt. Forekomsten av sykdommen er geografisk begrenset. I Norge har det vært noen få tilfeller i Mandal-området og på Tromøy (1997–2003), mens i Sverige finnes smittestoffet utbredt på Østersjøkysten. I et rammet område vil kun en liten andel (0,1–5 %) av flåtten være bærere. Symptomene er først influensalignende med feber, hodepine og muskelsmerter. Etter en symptomfri periode inntrer symptomer på hjernebetennelse, som kan være dødelig, hos omtrent en tredjedel av pasientene. Det er ingen spesifikk behandling, men forbyggende vaksine er tilgjengelig. Også dyr, som hund, kan smittes av viruset, men synes ikke å bli syke.

Generell forebygging mot vektorbårne sykdommer
Bitt av flått, mygg og bitefluer hindres ved tildekking av hud, samt bruk av myggmidler på hud og klær. I varmere strøk kan det være nødvendig å holde seg innendørs fra skumring til morgengry, når stikkende insekter er mest aktive, samt å dekke til sengeplassen med finmaskede nett. Undersøk regelmessig for flått, og fjern fastsittende eksemplarer med en pinsett. Flåttbitt hos hund og katt kan forebygges med spesielle halsbånd mot parasitter, eller antiparasittmidler i pelsen.

Kontakt ved Veterinærinstituttet:
E-post: zoonose@vetinst.no