Fakta om: Bovin Virusdiaré (BVD)

Omfang og status i Norge
I 1994 hadde vi nesten 3000 besetninger med sykdommen bovin virusdiaré i Norge, men etter et suksessrikt bekjempelsesprogram er sykdommen nå svært sjelden. BVD håndteres som en såkalt gruppe B-sykdom. Når sykdommen påvises, båndlegges besetningen og det gis restriksjoner i driften.

Smittespredning
Sykdommen spres lettest ved nærkontakt mellom dyr, og ofte fra besetninger som er smittet, men der sykdommen ennå ikke er oppdaget. Voksne dyr som får infeksjonen klarer som oftest den akutte fasen uten store konsekvenser. Blir derimot en ufødt kalv under fire måneder ut i svangerskapet smittet, rammes den hardt og de fleste slike fostre dør. Hvis kalven klarer seg igjennom svangerskapet, vil den hele livet være smittebærende og kunne smitte andre dyr. Noen vil også vokse opp og føde nye kalver. Disse kalvene vil også være kroniske smittebærere.

Forebygging og bekjempelse
Det er viktig å ha god overvåking av populasjonen slik at nye tilfeller blir oppdaget raskt, og helst før smitten får bre seg videre. Forsiktighet ved innkjøp av dyr er nødvendig. Man bør be om attester som viser BVD-status i selgerbesetningen, eventuelt bør dyra som blir innkjøpt undersøkes med blodprøver før kjøpet. Alle som deltar på et fellesbeite må ha samme BVD-status. Beitekontakt over gjerdet mellom besetninger med ulik BVD-status kan også være farlig. Ved slike tilfeller kan det bli aktuelt med dobbelt gjerding for å være sikker.

Det finnes ingen behandling for sykdommen. Den eneste måten å bli kvitt problemene på, er gjennom blodprøver å identifisere de kroniske virusutskillerne og sørge for at disse blir fjernet fra besetningen.

Helserisiko for mennesker
Det eksisterer ingen kjent helserisiko for mennesker forbundet med BVD.

Aktiv bekjempelse
Alle nordiske land har de siste årene gjennomført systematisk bekjempelsesarbeid for å bli kvitt BVD-viruset. Arbeidet består i å identifisere smittede besetninger, og sørge for at kronisk infiserte dyr blir slaktet. Det er meieri-, kjøttbransjen og avlsorganisasjonen Geno som sammen med Statens dyrehelsetilsyn (nå Mattilsynet) og Veterinærinstituttet har satt i gang det omfattende prosjektet for å bli kvitt BVD i Norge.

Dette er en sykdom som gir store økonomiske tap. Men problemet er fortsatt stort i mange andre land, og interessen for måten nordiske land har bekjempet problemet på er stor. Lignende prosjekt er allerede satt i gang i noen land i Europa.

Se også BVD-rapporten under overvåkings- og kontrollprogrammer

Kontaktperson ved Veterinærinstituttet:
Ståle Sviland