Fugleinfluensa: Villfugl

Jeg har en død fugl i hagen. Hva skal jeg gjøre?
Å finne en død fugl i naturen er også normalt. Ville fugler forulykker, dør av sult, drepes av rovdyr, og rammes av ulike infeksjonssykdommer. Dersom du finner flere døde fugler innenfor et avgrenset område kan det være tegn på utbrudd av fugleinfluensa. Ring Mattilsynet på 06040. De vil vurdere om fuglene skal inn til undersøkelse og i så fall ta seg av innhenting.

Var fuglen som ble sendt inn fra hagen min positiv eller negativ? Når får vi svar?
Var fuglen som ble funnet i Frognerkilen negativ? Når får vi svar?
Har det kommet inn noen fugler fra Østensjøvannet?
Hvor mange svaner har det kommet inn fra Rogaland?
Har dere fått inn den anda som det sto om i lokalavisen i Vikersund? Var den negativ?
Veterinærinstituttet analyserer alle innkomne prøver fortløpende. Det tar minimum en dag fra Veterinærinstituttet mottar en fugl, til de første analyseresultatene er klare.

Kan jeg bli smittet av villfugl?
Det er ikke kjent at mennesker har blitt smittet av fugleinfluensa fra villfugl. I de tilfellene der mennesker har blitt smittet av den farlige varianten av fugleinfluensaviruset har de hatt svært nær kontakt med infisert tamfugl. Faren for at mennesker i Norge skal bli smittet av fugleinfluensa er generelt svært liten. Publikum bør likevel ta følgende forholdsregler:
- ikke ta på fugler som er døde eller virker syke. (Vask hendene godt om du er kommet i skade for å ta på døde eller syke fugler)
- dersom man finner flere døde fugler innenfor et avgrenset område, skal man melde fra til Mattilsynets distriktskontorer tlf. 06040 så raskt som mulig
- barn skal oppfordres til å unngå kontakt med døde og syke fugler og fugleskitt
- ved mating av villfugl bør man unngå direkte kontakt med fuglene
- etter håndtering av fuglebrett, frøautomater og lignende bør man vaske hendene godt
- vask hendene ofte, og etter all kontakt med fugl.

Kan man se at en fugl er syk?
Noen fugler blir alvorlig syke. Disse er slappe, bruser med fjærne og flytter seg bare uvillig. De kan ha litt neseflod og/eller diaré, og noen kan ha kramper. Men – mange fugler dør ganske fort uten egentlig å vise tydelige tegn til sykdom. Andre igjen blir ikke særlig syke. Det er derfor vanskelig å vurdere om en fugl er syk ut i fra hvordan den ser ut.

Er det andefugl (ender og gjess) som høyst sannsynlig vil kunne være smittet, siden en del av disse artene kommer trekkende hit til landet på våren?
Ved de utbruddene som hittil har vært sett blant villfugl har en som oftest funnet døde andefugler (ender, svaner og gjess). Men ved noen utbrudd har en også sett infeksjonen hos andre fugler med tilknytning til vann, så som måker, vadefugler, hegrer og skarv.
Selv om vannfuglene er mest utsatt på grunn av måten de lever på, så kan også andre fuglearter bli infisert og dø bare de kommer i nær nok kontakt med virus.

Hva med traner?
Trane ( Grus grus) hekker i Norge vesentlig i innlandet på Østlandet og i Trøndelag.
De norske tranene overvintrer stort sett i Spania og Sør-Frankrike. Spesielt mange finner man i den spanske provinsen Extremadura. Derfra trekker de nordover gjennom Frankrike og Tyskland, over Østersjøen til Sverige. På veien stanser de på faste rasteplasser. Blant disse er øya Rügen på den tyske Østersjøkysten, hvor man nå har utbrudd av fugleinfluensa.

Tranene samles ved Hornborgasjön i Sverige omkring den 20. mars. Mot slutten av mars og i begynnelsen av april kan en se tranene nede i de østlandske og trønderske dalførene. Når snøen smelter i skogs- og fjellområdene sprer de seg ut på hekkeplassene.

Hvorvidt tranene som raster på Rügen vil bli infisert med høypatogen fugleinfluensa er vanskelig å forutsi. Dette vil avhenge av i hvilken grad de kommer i kontakt med infiserte fugler. Ut i fra beskrivelsene av utbrudd i Asia kan det se ut som om det må forholdsvis nær kontakt til fuglene imellom for at smitten skal spres.

Før tranene kommer til Norge er de innom Sverige. Hvis man finner høypatogen fugleinfluensa blant traner på Hornbogarsjön, vil man også kunne finne det blant norske traner. Hvis man ikke finner virus der, er det stor sannsynlighet for at de ”norske” tranene unngår å bli smittet denne våren.

Vi vet ikke hvordan traner reagerer på smitte med fugleinfluensa. Hittil er det ikke rapportert om død eller sykdom hos traner som følge av fugleinfluensa. Men det er beskrevet at flere arter av riksefugler, som er i slekt med tranene, har dødd av infeksjon med høypatogen fugleinfluensa H5N1.

Er det noen farer i forbindelse med rypejakta?
Ryper har lite kontakt med vann og vannfugl. Det skal dermed mye til før rypene blir smittet i noe særlig omfang. Om noen ryper skulle bli smittet, så får de like som andre hønsefugler typisk en kraftig infeksjon med hurtig død. Dette innebærer at en smittet rype sannsynligvis ikke rekker å smitte mange andre ryper. Slik rypene lever er det altså liten fare for at influensaviruset etablerer seg i rypepopulasjonen.

Er det noe fare for at skogsfugl vil bli smittet?
Det som gjelder for rype vil også gjelde for storfugl, orrfugl og jerpe.

Er det trekkfugl eller (lovlig og ulovlig) omsetning av tamfugl som sprer smitten?
Det er svært mange indikasjoner på at trekkfugler er viktige for spredning av fugleinfluensa i Vest-Asia, Europa og Afrika. Det mønsteret med utbrudd som en nå ser, er svært lett å forklare ut i fra vannfuglenes hovedtrekkruter. Virusutbruddene finnes også nesten uten unntak i tilknytning til kjente rasteplasser for trekkfugl.

Alle utbruddene i Vest-Asia, Europa og Afrika som hittil er karakterisert er forårsaket av den samme virusstammen som ga utbrudd blant trekkfugler i Qinghai-sjøen i Vest-Kina. Om det var lovlig eller ulovlig import av fjørfe som spredte smitten så skulle en forvente utbrudd i de mest fjørfetette områdene, gjerne i tilknytning til hovedtransportårer eller havner. En skulle videre forvente at fjørfe ble rammet først, siden høns og kalkuner er de artene som er mest sårbare for virusinfeksjon. En skulle da også forvente at utbruddene var forårsaket av flere forskjellige virusstammer.

I Sørøst-Asia derimot, spiller nok handel med fjørfe og fjørfeprodukter en viktig rolle for spredningen av sykdommen.