CWD - Forskning på skrantesyke (CWD)

Veterinærinstituttet påviste den alvorlige prionsykdommen skrantesyke (CWD) hos villrein og elg i 2016. På bakgrunn av den alvorlige og uoversiktlige smittesituasjonen hos norske hjortedyr har Landbruks-og matdepartementet bevilget oppstartsmidler til fire forskningsprosjekter på skrantesyke.

Som første land i Europa påviste Veterinærinstituttet prionsykdommen Chronic Wasting Disease (CWD) hos hjortedyr i 2016. Sykdommen har fått navnet skrantesyke på norsk. Skrantesyke er en sykdom som så langt bare har vært kjent fra hjortedyr i Nord-Amerika og den har fått store konsekvenser for hjortedyrpopulasjonene og jaktnæringa i både USA og Canada.

Her i landet er sykdommen så langt påvist hos tre villrein fra Nordfjella villreinområde og to elger fra Selbu kommune. Undersøkelser ved Veterinærinstituttet tyder på på at det kan forekomme to ulike «typer» av sykdommen; norsk «reintype» ligner nordamerikansk CWD, mens norsk «elgtype» skiller seg på vesentlige områder fra CWD funnet på nordamerikansk elg.

Mål og nytteverdi

Det er veldig viktig å få mer kunnskap om hvordan skrantesyke opptrer i Norge. Veterinærinstituttet setter derfor i gang forsking som vil være til avgjørende nytte for kontroll, og om mulig, nedkjempingen av skrantesyke i norsk hjorteviltpopulasjoner. Dersom sykdommen ikke kommer under kontroll eller blir utryddet, vil det få store konsekvenser for hjorteviltpopulasjonene spesielt og for verdiskapingen i distriktene generelt.

Erfaringer fra USA og Canada har vist at skrantesyke er den mest smittsomme av alle prionsykdommene og smittespredning er særdeles vanskelig å forhindre, spesielt hvis sykdommen har vært tilstede over lengre tid.

Skrantesyke i hjorteviltpopulasjonene har store konsekvenser for Norge, men også for våre naboland. De fleste land i Europa er bekymret over den nye sykdommen som er påvist hos norsk hjortevilt. I tillegg har Veterinærinstituttet oppdaga en ny prionsykdom hos elg og vi må skaffa mest mulig kunnskap om den unike sykdommen.

Det er svært interessant å vite om det er forskjell på om «elgtypen» og «reintypen» har ulik evne til å krysse barrierer mellom arter, og spesielt «elgtypen» sin evne til å krysse til over til menneske er avgjørende å få avklart.

Forskningen ved Veterinærinstituttet  er fokusert rundt fire problemstillinger ved skrantesyke:

1. Forskjeller mellom «elgtypen» og «reintypen» av CWD

I samarbeid med utenlandske forskningsmiljøer.
Tilfellene av skrantesyke hos reinsdyr er identisk med prionsykdommene som er beskrevet hos hjortedyr i Nord-Amerika, mens foreløpige undersøkelser av de to positive prøvene fra elg viser at denne priontypen skiller seg fra reinsdyrene og nordamerikanske tilfeller av skrantesyke/CWD, inkludert CWD hos amerikanske elger. Så langt er det ikke påvist sammenhenger mellom skrantesyke hos hjortedyr og prionsykdommer hos andre arter som sau, ku eller menneske. Studiene man baserer seg på, inkluderer ikke den nye norske elgtypen og det er derfor viktig å karakterisere elgtypen bedre, og undersøke om den kan krysse barrieren mellom arter (smitte andre arter en hjortedyr). Dette kan gjøres ved hjelp av poding (injeksjon av smittemateriale) til transgene mus, det vil si mus som har prionprotein-genet til en annen art, for eksempel sau, ku eller menneske. Dette arbeidet må gjennomføres i utlandet, i laboratorium som har lang erfaring med CWD, og som VI har tett samarbeid med.

Tilgjengelig test i Norge er laget for å påvise prion (smittestoffet til CWD) i hjernen, der de opptrer svært konsentrert. For å undersøke andre deler av dyret (urin, avføring, spytt, jord) er disse testene ikke sensitive nok. Vi ønsker derfor å etablere en mer sensitiv test (RT-QuIC test) som nylig er utviklet i USA. En slik test kan gi bedre muligheter til overvåking av dyr og miljø.

2. Epidemiologi (sykdomsmodellering)

I samarbeid med UiO.
Det er så langt påvist fem positive hjortedyr (to villrein og tre elg). Målsettingen med sykdomsmodelleringen vil være å lage mulige scenarier som viser hvordan smitten kan spre seg i /mellom flokker og hvordan tiltak (utslakting, inngjerding o.a.) vil utarte seg i populasjonene. Dette vil gi styresmaktene god oversikt over smittesituasjonen og hvordan sykdommen opptrer under norske forhold, og dermed gi faglig grunnlag for de kontrolltiltakene som er aktuelle.

3. Etablere CWD-test for bruk på levende hjortedyr

I samarbeid med NMBU.
Ved CWD kan prion påvises i lymfatisk vev, f.eks lymfeknuter, før smittestoffet kan påvises i hjernen. Det finnes lymfatisk vev også i tarmen (Ramalt). NMBU, Veterinærhøgskolen, har utviklet en test av levende dyr for skrapesjuke som går ut på å undersøke forekomsten av prion i lymfatisk vev i tarmen hos sau. I Nord-Amerika er dette vidareutviklet til bruk ved CWD-testing av vevsbiopsi fra levende hjortedyr.

Målsetningen med delprosjektet er å få startet opp arbeidet med å etablere en CWD-test til bruk på levende hjortedyr i Norge. En slik test vil ha stor nytteverdi, særlig for tamreinnæringen og hjorteoppdrettere i forbindelse med livdyrsalg og flytting av dyr mellom område med ulik smittestatus (f.eks reintrodusering av ville hjortedyr ifm sanering av smitte).

4. Kartlegging av genetisk sensitivitet hos norske hjortedyr

I samarbeid med NMBU. 
Gjennom studier av klassisk skrapesjuke hos sau og CWD hos hjortedyr har man kartlagt genetiske elementer som styrer sensitiviteten for sykdommen og det har vist seg å være variasjon i genet som koder for prionproteinet (PrP) som er viktigst. Enkelte gen-varianter er svært mottakelige, mens andre er nesten helt resistente. Vi forventer at videre kartlegging vil avsløre en rekke nye gen-varianter i ulike populasjoner av norske hjortedyr og at noen av disse vil kunne ha stor betydning for populasjonenes følsomhet for CWD, tilsvarende som er observert i USA og Canada.

Målsetningen med delprosjektet er å kartlegge naturlig variasjon i PrP-genet hos norske hjortedyr og evaluere mulige sammenhenger mellom genetisk variasjon i PrP-genet og følsomhet for CWD på bestandsnivå av norske viltlevende- og tamme hjortedyr.

Prosjektleder

Kristian Hoel

Samarbeidsparnere

  • NMBU Veterinærhøgskolen - Prof. Michael Tranulis, Prof. Knut Røed og Prof. Arild Espenes 
  • UiO - Prof. Atle Mysterud
  •  INRA Toulouse  (Frankrike) - O.Andreoletti
  • CEA Jouy en Josas (Frankrike) - E.Comoy
  • ANSES (Frankrike) - T.Baron
  • ISS Rome (Italia) - R.Nonno
  • UCL (Storbrittannia) -  J.Collinge
  • Roslin (Storbrittannia) - M.Head
  • PRC (USA) - G.Telling
  • CWRU (USA) - Q.Kong

Forskninginformasjon

Start
2016-09-28
Slutt
2017-12-31
Prosjektnummer
12081
Status
Pågående
Finansiering
Andre Forskningsprosjekter
Forskningsområder
Dyrevelferd, Epidemiologi, Molekylærbiologi, Patologi, Risikovurdering, Statistikk, Vilthelse

Forskere

Kristian Hoel

Seksjonsleder
Mobilnr: +47 99154263
E-post: kristian.hoel@vetinst.no

Sylvie Benestad

Senior forsker
Mobilnr: +47 97536830
E-post: sylvie.benestad@vetinst.no

Knut Madslien

Vilthelseansvarlig
Mobilnr: +47 91736909
E-post: knut.madslien@vetinst.no

Turid Vikøren

Veterinær vilthelse
Mobilnr: +47 98039034
E-post: turid.vikoren@vetinst.no

Jørn Våge

Forsker, skrantesyke/CWD-koordinator
Mobilnr: +47 93413615
E-post: jorn.vage@vetinst.no

Kjell Handeland

Vilthelseansvarlig
Mobilnr: +47 95726262
E-post: kjell.handeland@vetinst.no

Edgar Brun

seksjonsleder
Mobilnr: +47 91123595
E-post: edgar.brun@vetinst.no

Hildegunn Viljugrein

Biostatistiker
Mobilnr: +47 93892191
E-post: hildegunn.viljugrein@vetinst.no

Ståle Sviland

Seksjonsleder
Mobilnr: +47 90641698
E-post: stale.sviland@vetinst.no

Torfinn Moldal

Forsker
Mobilnr: +47 95813520
E-post: torfinn.moldal@vetinst.no

Jorun Jarp

Beredskaps- og sikkerhetsdirektør
Mobilnr: +47 90056216
E-post: jorun.jarp@vetinst.no