GMO - Hva gjør Veterinærinstituttet?

GMO-diagnostikk
GMO-diagnostikken ved Veterinærinstiuttet er akkreditert etter ISO 17025. Metodene som benyttes er svært spesifikke, kvantitative og delvis egenutviklete. Ved Veterinærinstituttet benyttes kun metoder som påviser endringer i arvestoff (DNA), da disse metodene er mer sensitive og spesifikke enn metoder som påviser proteiner.

Fordi nye GMOer med jevne mellomrom kommer på verdensmarkedet, mens andre GMOer trekkes fra markedet, vil det jevnlig skje endringer i metodeutvalg. For mer informasjon om våre tjenester henvises til lenken <tjenester>.

Rådgivning og forvaltningsstøtte
Rådgivning omkring GMO, i forhold til påvisning, risiko og mulige konsekvenser er viktige oppgaver som er nært knyttet til Veterinærinstituttets funksjon som forvaltningsstøtteinstitutt. Våre viktigste oppdragsgivere er Mattilsynet, Landbruks- og matdepartementet og Kyst- og fiskeridepartementet.

Vi representerer Norge i European Network of GMO Laboratories (ENGL). ENGL er et samarbeidsorgan for offentlige GMO-laboratorier i hele EØS-området, og koordineres av EU-kommisjonens felles forskningssenter (Joint Research Centre). ENGLs viktigste funksjoner er å sikre at gode analysemetoder benyttes og er tilgjengelige for alle GMO som kan forekomme i matvarekjeden, å bidra til faglig oppdatering og informasjonsutveksling mellom laboratoriene, og å gi faglige råd til forvaltningsmyndighetene i Europa. ENGL gir jevnlige innspill til EUs regelverksprosesser og til EUs forskningsprogrammer (om konkrete forskningsbehov).

Forskning og utvikling
Forskning og utvikling har vært en viktig del av våre aktiviteter knyttet til GMO siden starten. Forskningen er i stor grad internasjonal, og vi har hatt og har ledende oppgaver i EU-finansierte forskningsprosjekter, særlig med fokus på utvikling av metoder for å påvise GMO. Veterinærinstituttet koordinerte i 2000-2003 et prosjekt (QpcrGMOfood) som ledet vei for dagens GMO-diagnostikk i Europa og Asia.

Vi har siden tidlig på 2000-tallet vært spesielt opptatt av å utvikle metoder for å kunne påvise GMO som ikke er godkjent, og å framskaffe mer kunnskap om risiko, og egenskapene til GMOer. Forskningsaktiviteten gjenspeiles også i form av vitenskapelige artikler. Veterinærinstituttet har i dag en ledende posisjon internasjonalt på dette fagområdet.