Hjem / Faktabank / GMO-regelverk og sporbarhet

Kan GMO-regelverk og sporbarhet gjennomføres i praksis?

GMO-regelverk og sporbarhet

Det er dårlig samsvar mellom regelverket
for merking av genmodifiserte produkter
og laboratorienes virkelighet.
Foto: Eivind Røhne, Beyond the ice.

I en artikkel publisert i 2006 drøftes eksisterende internasjonale regelverk for sporbarhet og merking av genmodifiserte produkter opp mot den praktiske virkelighet som analyselaboratorier, bønder, industri og forvaltning møter.

Konklusjonen i artikkelen er at regelverk og praktisk virkelighet i for liten grad samsvarer. Artikkelforfatterne gir derfor råd om hvordan bedre samsvar kan oppnås.

I løpet av de siste årene har EU innført et detaljert regelverk som skal regulere markedsføring og produksjon av genmodifiserte organismer. Tilsvarende regelverk er innført i andre land, selv om innholdet og omfanget av regelverkene varierer. Felles for disse regelverkene er krav om risikovurdering og godkjenning. Krav om merking og sporbarhet er begrenset til EU og noen få andre land, og gjelder da i hovedsak mat og i noen grad også fôr og såvarer.

Et av hovedproblemene med eksisterende regelverk er at det ikke er klart nok definert hva som skal være grunnlaget for sporing og merking. Det har vært en utbredt oppfatning at mengde genmodifisert materiale skal oppgis med utgangspunkt i vektandeler, men analysemetoder påviser enten nytt protein eller som oftest nytt genmateriale (DNA). Problemene oppstår fordi det ikke er noen direkte sammenheng mellom vektmengde og genmaterialet. Artikkelen redegjør for forskjellene og påpeker at manglende avklaring kan få store økonomiske og juridiske konsekvenser.

Etter forfatternes mening vil kun et av disse alternativene, DNA, gi samsvarende resultat gjennom hele matvarekjeden, fra såvare til konsumentens bord. Dette alternativet er delvis implementert i dagens EU regelverk, men skepsisen blant lovgivende myndigheter er fortsatt stor, og regelverket virker fortsatt inkonsistent. EU diskuterer for tiden å innføre en grenseverdi for GMO i såvare, og artikkelen kan få stor betydning for denne diskusjonen. Forfatterne beskriver teoretisk hvordan man med kjennskap til DNA-basert GMO innhold i såvaren vil kunne forutsi mengden GMO i produkter dyrket frem og foredlet fra såvaren. Artikkelen har vakt stor interesse bl.a. hos EU-kommisjonen, og var derfor gjenstand for et News Alert fra EUs Generaldirektorat for Miljø (DG Environment) 11. mai 2006.

Artikkelen er forfattet av forsker Arne Holst-Jensen ved Veterinærinsituttet, Dr. Marc De Loose ved Instituut voor Landbouw- en Visserijonderzoek Belgia og Dr. Guy Van den Eede ved EUs Joint Research Centre, Ispra, Italia.

Alle har sentrale roller i avsluttede (Qpcrgmofood, www.vetinst.no) og pågående (Co-Extra, www.coextra.org) forsknings-prosjekter med EU-fiansiering og European Network of GMO Laboratories (ENGL, http://engl.jrc.it) som samarbeider nært med EU kommisjonens Community Reference Laboratory (http://gmo­crl.jrc.it).

Referanse:
Holst-Jensen A, De Loose M, Van den Eede G (2006). Coherence between legal requirements and approaches for detection of genetically modified organisms (GMOs) and their derived products. Journal of Agricultural and Food Chemistry 54 (8): 2799-2809

Se også News Alert fra EUs Generaldirektorat for Miljø (DG Environment) 11. mai 2006 på http://ec.europa.eu/environment/integration/newsalert/pdf/21na5.pdf

Veterinærinstituttets kontaktpersoner:
Arne Holst-Jensen

GMO genmodifisert