Fakta om: Vestnilfeber og vestnilvirus

Agens og smittemåte
Vestnilvirus er et arbovirus som tilhører familien Flaviridae, genus Flavivirus. Viruset overføres mellom ulike dyrearter via mygg, spesielt Culex-arter. Ville fugler, både stamfugler og trekkfugler, fungerer som naturlige verter for viruset. Viruset smitter fra fuglene via mygg til andre arter, spesielt til hest og menneske, men disse er ikke en viktig kilde for videre spredning av viruset. I naturen eksisterer viruset hovedsakelig i en mygg-fugl-syklus med mennesker og hester som ”tilfeldige verter”.

Forekomst
Vestnilviruset ble første gang isolert i 1937 fra en febril pasient i Vestnil-distriktet i nordlige Uganda. Viruset har senere blitt isolert både fra mennesker, fugl, mygg og pattedyr i Afrika, Midtøsten, Sør-Europa og Asia. I USA ble det første tilfellet registrert i 1999 i New York. Sykdommen har i årene etterpå fått stadig større utbredelse i Nord-Amerika. Også i Europa har det vært flere utbrudd av vestnilfeber siden 1990-tallet.

Viruset finnes ennå ikke i Nord-Europa, men er etablert i visse områder i Øst-, Sentral- og Syd-Europa og i Midt-Østen.

Vestnilfeber hos dyr
Viruset kan forårsake hjernehinnebetennelse hos hester. I områder der vestnilviruset er vanlig forekommende, kan fugler utvikle en langvarig viremi uten å bli syke. Økt dødelighet blant kråker, slik det er blitt observert i USA, er ikke typisk i Europa.
Les mer om vestnilfeber hos hest.

Diagnostikk
Diagnosen hos dyr stilles ved påvisning av antistoffer i serum eller ved påvisning av virus ved PCR. Eventuell prøvetaking med henblikk på slike undersøkelser må avtales med laboratoriet på forhånd.

Forebygging og kontroll
Risikoen for at viruset etableres i Norge regnes for å være lav. For at myggen skal kunne overføre virus til en ny vert, kreves en lengre periode med høy døgntemperatur, slik at viruset kan oppformeres og overføres til andre verter via myggbitt. Det antas at klimaet i Norge er for kaldt til at dette kan skje. De ulike myggenes bittpreferanser varierer også, slik at selv om virus kan finnes i myggen Culex pipiens, vil denne foretrekke å suge blod fra fugl, og mennesker vil i liten grad bli eksponert. Imidlertid kan det tenkes at trekkfugler kan bære med seg smitte til nye områder dersom de naturgitte forholdene ligger til rette for at viruset kan etableres. Kartleggingsstudier blant fugler og mygg kan øke kunnskapen om muligheter for introduksjon via trekkfugler.

Det finnes vaksiner til hest for å beskytte mot sykdommen.

Vestnilfeber defineres som en B-sykdom og forekomst av eller mistanke om vestnilfeber hos dyr må rapporteres umiddelbart til Mattilsynet. Les mer om meldepliktige sykdommer hos Mattilsynet.

Vestnilfeber hos mennesker
De aller fleste som smittes av vestnilvirus (ca. 80 %) får ingen symptomer. Av de som får symptomer, vil de fleste få en mild sykdom med feber som går over i løpet av 3-5 dager. Sykdommens alvorlighet avhenger av pasientenes alder. Barn utvikler milde symptomer, mens voksne oftere får mer alvorlige symptomer. Under 1 % utvikler alvorlig nevrologisk sykdom. Hjernehinnebetennelse sees kun hos voksne og dødeligheten øker med økende alder. Når mennesker oppholder seg i områder der viruset er vanlig forekommende, anbefales generelle tiltak mot myggstikk i form av myggmidler, bruk av myggnett og tildekkende klær.

Les mer om vestnilfeber hos menneske hos Nasjonalt folkehelseinstitutt www.fhi.no

Hva gjør Veterinærinstituttet
Veterinærinsituttet gir råd ved prøvetaking og forsendelse, koordinerer innsending av prøver og sørger for at prøver fra dyr blir analysert for vestnilvirus. Veterinærinstituttet har også en rådgivende funksjon og foretar faglige vurderinger og risikoanalyser når det er aktuelt.

Kontaktpersoner ved Veterinærinstituttet
Anna Germundsson

Cecilie Mejdell

Anne Margrete Urdahl