Hjem / Faktabank / Alle faktaark / Vestnilfeber hos hest
14.09.2012 10:01
West Nile-viruset kan gi både hester og
mennesker hjernehinnebetennelse.
Det smitter ikke direkte, men overføres
via mygg. Foto: Anne-Mette Kirkemo
Vestnilvirus overføres med mygg og gir alvorlig hjernebetennelse (encefalomyelitt/encefalitt) hos hest, menneske og fugler. Utbredelsen av sjukdommen ser ut til å øke på verdensbasis. Virusencefalomyelitt hos hest omfattes av regelverket for meldepliktige sjukdommer (gruppe B).
Smittestoff og smitteveier
Viruset tilhører genus Flavivirus i familien Flaviviridae og overføres av mange myggarter (bl.a. Culex-arter og såkalt asiatisk tigermygg, Aedes albopictus). Hest og menneske er tilfeldige blindverter, det vil si at verken hest eller mennesker sprer sjukdommen videre. Dette er fordi hest og menneske i liten grad får viremi, virus i blodbanene, under infeksjonen og virus derfor ikke overføres til nye mygg. Derimot er visse fuglearter, bl.a. kråkefugler, gråspurv og stær, såkalt kompetente verter som utvikler viremi. Smittesyklusen kan da fullføres ved at mygg som suger blod får i seg virus og sprer smitten videre til neste offer. Sjukdomsforekomst og smittefare er dermed tett knyttet til aktiviteten til vektorene (mygg) og reservoarvertene (fugler).
Forekomst
Sjukdommen forekommer i store deler av verden inkludert Europa. Sjukdommen er så langt ikke påvist i Norge. En av myggartene som kan være bærer av virus, Culex pipiens, er vanlig i Norge. En annen, tigermyggen Aedes albopictus, er i ferd med å spre seg globalt.
Sjukdommen hos hest
Symptomene kommer vanligvis akutt. Symptomer fra nervesystemet med ustøhet (ataksi) og svakhet i bakbeina er det vanligste. En ser ofte dirring og små trekninger i mulen, men også lammelse i ansiktsmuskulatur forekommer.
Hypersensitivitet, overfølsomhet, forekommer, andre blir sløve. Om lag en tredel av kliniske kasus har feber. Noen hester utvikler kløe. Sirkelgang og sjangling ses. I de alvorligste tilfellene blir det lammelse i bakbeina, epilepsiliknende anfall eller koma. Etter utbrudd i USA i 1999 og 2000 ble det rapportert at 35 % av klinisk affiserte hester døde eller ble avlivet noen dager ut i sjukdomsforløpet.
Vestnilfeber hos hest kan forveksles med andre nevrologiske lidelser, eksempelvis botulisme, Wobbler, herpesvirus type 1 og andre virale encefalitter (WEE, EEE og VEE).
Diagnostikk
Antistoffer mot virus i serum eller cerbrospinalvæske kan påvises med IgM capture ELISA (MAC-ELISA), hemagglutinasjons-inhibisjonstest (HI) og IgG ELISA. Virus kan også påvises direkte ved molekylærbiologiske metoder (PCR).
Forebygging og kontroll
Virusencefalomyelitt hos hest er klassifisert som B-sjukdom og skal ved mistanke rapporteres umiddelbart til Mattilsynet av praktiserende veterinær. Beskyttelse mot og bekjempelse av mygg er anbefalt. Til dels brukes vaksinasjon i land der sjukdommen er et problem. Noen land har overvåkningsprogrammer basert på undersøkelser av mygg og døde fugler.
Sjukdommen hos mennesker
Vestnilfeber rammer mennesker (zoonose). Les om vestnilfeber hos menneske hos Nasjonalt folkehelseinstitutt: www.fhi.no.
Hva gjør Veterinærinstituttet
Undersøkelse av prøver vil foregå ved laboratorium utenfor landet (SVA i Sverige). Veterinærinstituttet vil imidlertid kunne koordinere innsending og videresending av prøver, samt gi råd ved prøvetaking og –forsendelse. Vennligst kontakt VI før prøvetaking.
Oppdatert 02/2012/1510/CMM