Fakta om: Influensa hos gris

Høsten 2009 ble griser i et stort antall besetninger her i landet smittet med pandemisk influensavirus A(H1N1)pdm09. Resultatene fra overvåkingsprogrammet for spesifikke virusinfeksjoner hos gris indikerer at viruset nå er vidt utbredt i den norske svinepopulasjonen. Viruset kan smitte både fra mennesker til gris og fra gris til mennesker.

Smittestoff og smitteveier
Influensa hos gris forårsakes av influensa A-virus som tilhører familienOrthomyxoviridae. Influensa A virus deles i subtyper på grunnlag av to typer overflateproteiner; hemagglutinin (H) (16 ulike varianter) og neuraminidase (N) (9 ulike varianter). De vanligste subtypene isolert fra gris er H1N1, H1N2 og H3N2.  

Influensa A-virus forandrer seg hyppig, dels gjennom mutasjoner i arvematerialet, men også ved utveksling av genmateriale mellom ulike subtyper, såkalt reassortering. Det skjer stadig nye reassorteringer, og de siste årene er det rapportert betydelig utveksling av genmateriale mellom influensavirus fra gris, fugler og menneske. Les mer om influensavirus.

Det angis at influensavirus fra pattedyr inaktiveres relativt raskt i dyrenes omgivelser. Viruset kan imidlertid holde seg infektivt flere timer i slim. I gjødsel inaktiveres det i løpet av 1 - 2,5 timer ved 50 - 55 °C, to uker ved 20 °C og 9 uker ved 5 °C. Viruset inaktiveres av de fleste desinfeksjonsmidler, og ved pH <2.

Smitte mellom griser
Viruset spres hovedsakelig ved direkte trynekontakt via slim og dråpesmitte. Infeksjonen kan også spres ved aerosoler eller kontakt med gjenstander forurenset med infisert slim. Grisene skiller ut virus med respirasjonsluft og neseflodd fra 24 timer før sykdomsutbruddet og i 7-10 dager. Unntaksvis kan enkelte griser være smittebærere over lengre tid.  

Spredning av svineinfluensa til nye land skjer nesten alltid ved import av infiserte griser. Influensavirus antas å kunne spres mellom svinebesetninger med luft over lange avstander, men det er dårlig dokumentert. Ofte kommer det utbrudd i flere besetninger i samme geografiske område på samme tid, og når infeksjonen er introdusert i et område, kan den holde seg i populasjonen i årevis.

Utbruddene forekommer hyppigst om høsten og vinteren. Det har trolig sammenheng med temperaturstress som nedsetter grisenes motstandskraft samtidig som kjølig og fuktig klima er gunstig for virusets overlevelse utenfor grisen og for spredning med luft.

Smitte fra gris til menneske
Det foreligger rapporter om sporadiske tilfeller av smitte med influensavirus direkte fra gris til menneske. I perioden fra 1958 til 2005 ble det beskrevet 50 tilfeller hvor influensavirus har smittet fra gris til menneske. Seks av disse tilfellene var fra Europa.

De fleste tilfellene har vært til mennesker som har hatt direkte kontakt med infiserte griser. Det er imidlertid kun få rapporter om at influensavirus i slike tilfeller har spredt seg videre mellom mennesker. Nyere serologiske undersøkelser indikerer at det kan være betydelig underrapportering av tilfeller med smitte fra gris til menneske.

Smitter ikke til menneske via svinekjøtt
Svineinfluensa smitter ikke til mennesker gjennom matvarer. Med tanke på svineinfluensa er det derfor trygt å spise svinekjøtt og andre produkter av svin selv i land hvor infeksjonen er vanlig forekommende hos grisene.

Smitte fra menneske til gris
Det er allment akseptert at griser kan smittes med influensa A-virus fra mennesker, men inntil den nye subtypen A(H1N1)pdm09 dukket opp var det kun få dokumenterte eksempler på at smitte fra mennesker hadde resultert i videre spredning mellom griser. De fleste tilfeller av smitte fra mennesker til gris har vært med subtype H3N2.

Canadiske myndigheter rapporterte i mai 2009 det første dokumenterte tilfellet av smitte med A(H1N1)pdm09 virus fra menneske til gris. Senere i 2009 ble dette rapportert fra en rekke land, inkludert Norge. Smitte fra menneske var sannsynligvis den viktigste årsaken til at griser i et stort antall norske besetninger, spredt over hele landet, ble smittet med A(H1N1)pdm09 virus høsten 2009 og våren 2010.

Se råd for å unngå smitte fra mennesker til gris

Forekomst
Infeksjon med influensa A-virus er vanlig forekommende hos griser over hele verden. Norge er ett av ytterst få land hvor svinepopulasjonen har vært fri for infeksjon med influensavirus inn til den ble smittet med A(H1N1)pdm09 virus høsten 2009. Norske grisebesetninger kontrolleres årlig for en rekke virusinfeksjoner inkludert influensa A subtypene H1N1 og H3N2. Siden 1997 er prøver fra over 65 000 griser testet for disse variantene. I 1998 var prøver fra griser i én besetning positive for antistoffer mot subtype H3N2, sannsynligvis på grunn av smitte fra menneske. Det var ingen syke griser og ingen spredning av smitten. Alle andre prøver har vært negative.

I Danmark ble infeksjon med subtype H1N1 registrert første gang i 1981, og i 1990 ble subtype H3N2 påvist. Det angis at minst 70 % av besetningene i Danmark har en eller flere typer av influensavirus. I Sverige ble subtype H1N1 påvist i 1982 og subtype H1N2 i 2009, men infeksjonen har hatt mindre betydning der. Svineinfluensa H1N1 ble diagnostisert i Finland for første gang i 2009. I USA angis det at 30 % av slaktegrisene og 40 % av purkene har antistoffer mot influensavirus. Fra 2009 er den nye A(H1N1)pdm09 påvist hos griser i mange land inkludert Norge. 

Symptomer
Inkubasjonstiden ved infeksjon med influensa A virus hos gris er 1-3 dager. Ved ny-introduksjon av smitte i en besetning kan det oppstå omfattende sykdomsutbrudd hvor nesten alle grisene blir alvorlig syke i løpet av 1-2 dager, men i mange tilfeller viser kun 20-30 % av grisene symptomer. Innledningsvis registreres neseflodd, nysing, hoste, redusert matlyst og høy feber (40,5 - 41,5 °C).  Grisene blir slappe, legger seg tett sammen og beveger seg nødig. Videre registreres det ofte betennelse i øyeslimhinnen (konjunktivitt).

Hos de fleste griser klinger sykdommen av i løpet av 5-7 dager. Dødeligheten er vanligvis lav (< 1 %).  Eventuelle dødsfall eller lange sykdomsforløp skyldes som regel komplikasjoner på grunn av samspill med andre virusinfeksjoner som porcint circocvirus type 2 (PCV2) eller porcint reproduksjons- og respirasjonssyndrom virus (PRRSv), eller sekundære bakterielle luftveisinfeksjoner medMycoplasma hyopneumoniae, Pasteurella multocidaellerActinobacillus pleuropneumoniae.

I smågrisproduserende besetninger er det rapportert at den akutte sykdomsperioden kan etterfølges av reproduksjonsproblemer i form av omløp, små kull, økt antall aborter, dødfødte og svakfødte griser. Det er imidlertid mangelfullt dokumentert.  Reproduksjonsproblemene antas å være komplikasjon til høy feber og allmennpåkjenning da en ikke regner med at influensavirus infiserer kjønnsorganene. Råner kan ha nedsatt fruktbarhet i lang tid (2-3 måneder) etter gjennomgått infeksjon.

I norske besetninger har infeksjon med A(H1N1)pdm09 virus forløpt med moderate luftveissymptomer i form av feber, hoste og nysing, og i mange tilfeller uten at det er registrert tegn på sykdom hos grisene. Det har vært mistanke om reproduksjonsproblemer i enkelte besetninger.

Diagnostikk
Ved obduksjon av akutt syke griser vil en finne slim og blodig væske i luftrør og bronkier og spredte fortetninger i flere lungelapper. I den akutte fasen er det rikelig med virus i neseflodd og lungevev, og det kan tas svaberprøver fra neseslimhinne og/eller vevsprøver fra lunger for virusundersøkelse. Det skal fortrinnsvis brukes svabre av kunstfiber, og de skal sendes på transportmedium for prøver til virusundersøkelse. Transportmedium kan rekvireres fra nærmeste Veterinærinstitutt. Det bør også tas lungemateriale til histologi og immunhistokjemi. Se retningslinjer for prøvetaking i besetninger mistenkt for svineinfluensa

PCR utføres på svaberprøver fra neseslimhinne. Dette er en generell PCR som fanger opp alle influensa A-virus. Ved positivt funn utføres ytterligere PCR-undersøkelser og sekvensering av virusgener for å bestemme subtypen.

Ved første gangs påvisning av svineinfluensa i en populasjon vil en ha god nytte av serologiske undersøkelser av prøver tatt 2-3 uker etter det akutte sykdomsutbruddet. I kronisk infiserte populasjoner må det eventuelt tas parprøver med 2-3 ukers mellomrom for å avgjøre om influensavirus er av betydning for et registrert sykdomsproblem.

Differensialdiagnostisk er det her i landet mest aktuelt å tenke på utbrudd av infeksjon medActinobacillus pleuropneumoniae. Denne infeksjonen er mindre smittsom, men kan ha et alvorligere forløp hos ubehandlede griser. Dessuten er obduksjonsfunnene ved denne infeksjonen svært karakteristiske. I nyinfiserte besetninger kan akutte utbrudd avMycoplasma hyopneumoniae-infeksjon ligne svineinfluensa, men spredningen i besetningen og forløpet er mer langtrukkent. Infeksjon med PCV2 kan hos enkelte griser gi symptomer og obduksjonsfunn som ligner det en ser ved infeksjon med influensavirus. En bør også vurdere muligheten for utbrudd av PRRS.

Forebygging og kontroll
Svineinfluensa er en B-sykdom. Mistanke om influensa skal varsles umiddelbart til Mattilsynet. Sett i verk tiltak for å unngå spredning av smitte inntil situasjonen er avklart. Ved første gangs utbrudd av andre varianter enn A(H1N1)pdm09 vil en isolere besetningen og forsøke å bekjempe smitten.  Erfaringer viser imidlertid at det er svært vanskelig å hindre at infeksjonen spres til andre besetninger når den først er introdusert i en populasjon. Det er derfor viktig at det utvises den største forsiktighet ved all import av gris og at regler for isolat og testing overholdes strengt.

Det er ingen spesifikk behandling, men det blir ofte brukt antibiotika for å forebygge sekundærinfeksjoner. I enkelte land er det vanlig å vaksinere grisene mot infeksjon med influensavirus.

Selv om overvåkingsprogrammet viser at influensa A(H1N1)pdm09 virus er vidt utbredt i den norske svinepopulasjonen, og smittestoffet synes å ha etablert seg i populasjonen, er det fortsatt et mål å holde norske griser fri for andre, grisetilpassede varianter av influensavirus. Det er derfor viktig at svineprodusenter og veterinærer er årvåkne med henblikk på å oppdage infeksjonen på et tidlig stadium. En bør spesielt følge opp besetninger hvor en vet at det har forekommet influensa hos mennesker på gården eller hos besøkende (for eksempel veterinær).

Det er relevant å mistenke infeksjon med influensavirus i besetninger hvor flere griser i løpet av kort tid får milde luftveissymptomer. Les mer om influensa på Mattilsynets hjemmeside: www.mattilsynet.no

Influensa hos menneske
Det oppstår nesten årlig influensaepidemier hos mennesker. Fra utlandet er det dokumentert smitte med influensa A(H1N1)pdm09 virus fra gris til menneske. Vi har ingen dokumentasjon på at mennesker har blitt smittet med influensavirus fra gris her i landet. Gris så ikke ut til å ha noen betydning for spredningen av den omfattende influensaepidemien hos mennesker her i landet høsten 2009 og vinteren 2010. Les mer om influensa hos mennesker på hjemmesiden til Nasjonalt folkehelseinstitutt: www.fhi.no.

Hva gjør Veterinærinstituttet?
Veterinærinstituttet er nasjonalt referanselaboratorium for diagnostikk av influensavirus hos dyr, og utfører obduksjoner, virologiske og serologiske undersøkelser i henhold til OIEs retningslinjer. Veterinærinstituttet bistår Mattilsynet med risikovurderinger og faglige råd om diagnostikk og kontroll med influensa hos gris.

Ved Veterinærinstituttet pågår det et omfattende forskningsprosjekt på influensa hos gris. Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd og viktige aktiviteter er studier av basale forsvarsmekanismer ved influensainfeksjon hos gris, genetiske endringer i A(H1N1)pdm09 viruset hos griser i Norge, mekanismer for smittespredning og økonomiske konsekvenser av infeksjon med A(H1N1)pdm09.

Oppdatert 08.01.2013/1510/BL/fagansvarlig svinehelse