Fakta om: Sjodogg

I Norge er sykdommen påvist langs kysten fra Vestfold i syd til Brønnøysund i nord. Det er estimert at rundt 300 000 sauer får sjodogg hvert år i Norge. I helsekortregistreringene for 2008 var sykdommen i tillegg rapportert hos 150 storfe.

I tillegg til sau og storfe kan sjodogg forekomme hos hest og hund. Infeksjon med AP er videre svært vanlig hos viltlevende hjortedyr (rådyr, elg, hjort) her i landet. Hjortedyr kan ha langvarig infeksjon uten å vise tegn på sykdom og fungerer trolig som et viktig smittereservoar for AP i naturen. Nært beslektede bakterier av AP som også overføres med flått, kan gi sykdom hos mennesker. Man har sett en økende forekomst av slike sjukdommer hos mennesker både i USA og Europa.

Hos virveldyr etablerer bakteriene seg i de hvite blodlegemene. Dyr som har vært smittet en gang, kan forbli smittebærere for en lengre periode. Sykdommen forekommer på den årstiden som flåtten er aktiv, særlig tidlig sommer og tidlig høst. Inkubasjonstiden er fra noen dager til ca. én uke.

Sjodogg hos sau
Inkubasjonsperioden hos sau er 4 – 8 dager. Dyra får høy feber tidlig i sykdomsforløpet med nedsatt matlyst og nedstemthet. Forhøyet pustefrekvens og hjertefrekvens og mild hoste observeres ofte i forbindelse med sykdommen.

Drektige søyer som infiseres for første gang, vil ofte abortere. Værene kan være forbigående infertile i sykdomsperioden. Lam gjennomgår ofte et mildt sykdomsforløp med fluktuerende feber mellom 40 og 42 ºC i en periode på inntil 10 dager.

En viktig effekt av AP-infeksjon er redusert immunforsvar og dermed økt risiko for infeksjon med andre bakterier, blant annet stafylokokker, som kan forårsake blodforgiftning, leddbetennelser, lungebetennelse m.m.

Sjodogg hos storfe
Storfe får høy feber (opp til 40,5 ºC) som varer fra 2 – 12 dager (lenger hos høydrektige dyr). Feberen kan gå tilbake, for så å stige igjen. Slik kan dyra gjennomgå flere perioder med høy feber.

Lakterende kyr kan få et betydelig fall i melkeproduksjonen, mattlysten reduseres eller opphører, rask respirasjon og mild hoste kan observeres. Høydrektige dyr kan abortere. Plutselige dødsfall kan også forekomme.

Diagnostikk og forebygging
Diagnosen stilles på bakgrunn av kliniske symptomer og påvisning av AP-bakterien i blod (blodutstryk, PCR ). Syke dyr kan behandles med antibiotika. Vaksine mot sykdommen finnes ikke.

Generelle forbyggende tiltak som begrenser flåttens tilstedeværelse, for eksempel rydding eller brenning av kratt, eller ved at dyrene gjerdes ute fra slike områder, vil redusere risikoen for sykdommen. I områder hvor man vet smitten finnes, anbefales det at lam eller unge søyer som skal pares, har vært i kontakt med smittestoffet før drektigheten begynner, for å unngå aborter.

Kontaktpersoner på Veterinærinstituttet:
Ståle Sviland

Hannah Jørgensen