Hjem / Faktabank / Alle faktaark / Salmonella hos gris

Fakta om: Salmonella hos gris

Salmonellainfeksjoner hos gris kan grovt deles i tre problemkomplekser: infeksjon med S. Choleraesuis, infeksjon med S. Typhimurium og infeksjon med ”eksotiske” salmonellavarianter.

Salmonella Choleraesuis
Infeksjon med S. Choleraesuis resulterer i kraftig generell infeksjon (sepsis), lungebetennelse og abort. Bakterien er spesielt tilpasset gris, og smitte skjer fra gris til gris. Denne salmonellatypen forekommer ikke i Norge, men er vidt utbredt i USA og flere europeiske land. Det er svært viktig å hindre at den føres inn i vår grisebestand i forbindelse med eventuelle importer av gris.

Salmonella Typhimurium
Det andre problemkomplekset forårsakes av infeksjon med S. Typhimurium og noen få andre salmonellatyper. Disse bakteriene kan invadere tarmslimhinnen og forårsake diaré hos slaktegriser og i sjeldne tilfeller abort hos purker. Grisen regnes internasjonalt som en viktig smittekilde for S. Typhimurium. Smitte spres hovedsakelig ved omsetning av levende griser fra besetninger hvor grisene er smittet uten at de viser tegn på sykdom.

Denne salmonellatypen kan også smitte fra mus og fugler. Smitte fra fôr angis å være lite aktuelt da denne varianten av Salmonella svært sjelden påvises i fôrprøver. Over 50 % av salmonellabakteriene som isoleres fra svinebesetninger og svinekjøtt i Norge er S. Typhimurium.

”Eksotiske” salmonellatyper
Det tredje problemkomplekset utgjøres av de såkalte "eksotiske salmonellatypene". Det er en lang rekke forskjellige salmonellabakterier som hovedsakelig smitter grisene via infisert fôr og som svært sjelden gir opphav til sykdom hos gris. Erfaringsmessig forsvinner disse variantene raskt fra grisene hvis smittekilden fjernes.

Forekomst av Salmonella hos norske griser
Overvåkingen av Salmonella hos levende griser og produkter av gris er en del av et nasjonalt overvåkings- og kontrollprogram som gir verdifull dokumentasjon av forekomsten av Salmonella i norsk husdyrproduksjon, og bidrar til å hindre at forekomsten av Salmonella hos husdyr øker her i landet. Programmet, som startet i 1995, er godkjent av EU-kommisjonen. Mattilsynet er ansvarlig for gjennomføringen av programmet. Sverige og Finland gjennomfører et tilsvarende overvåkingsprogram.

Årlig undersøkes det i Norge ca 6000 prøver fra griser og produkter fra gris. Den estimerte forekomsten av salmonella har hvert år vært under 0,1 %. Sett i et internasjonalt perspektiv er det en svært gunstig situasjon. S. Typhimurium har vært den vanligst forekommende salmonellatypen.

Symptomer ved salmonellose hos gris
Her i landet har det ikke vært diagnostisert sykdom hos gris som følge av salmonellainfeksjon på flere 10-år. Det viktigste tegnet på utbrudd av salmonellose er tyntflytende, sterkt gulfarget, "karrygul", diaré hos griser fra avvenning til slaktealder. Syke griser skiller ut store mengder salmonellabakterier og infeksjonen kan spres raskt fra gris til gris. Diaréen varer vanligvis i 3-7 dager og enkelte griser kan dø på grunn av væsketapet. Griser som har gjennomgått infeksjonen kan periodevis skille ut bakterien med avføringen i flere måneder etterpå. I sjeldne tilfeller forårsaker salmonellainfeksjonen feber og abort hos drektige purker. De fleste tilfeller av salmonellainfeksjon hos gris vil forløpe uten tegn til sykdom. Disse grisene fungerer som friske smittebærere og kan spre smitte ved omsetting til andre besetninger. Ved infeksjon med S. Choleraesuis vil det som nevnt bli sterk allmennpåkjenning, økt dødelighet og sjeldnere diaré.

Tiltak når Salmonella påvises hos gris
Salmonellose er en B-sykdom, alle funn av Salmonella hos gris skal rapporteres. Når bakterien påvises hos gris settes det straks i verk tiltak for å fjerne smitten fra besetningen, hindre spredning til andre besetninger og for å unngå forurensning av produktene. Det settes også i gang undersøkelser for å finne mulig årsak til smitten. Tiltakene er detaljert beskrevet i Forskrift om overvåking av og kontroll med forekomsten av Salmonella hos levende storfe og svin.

Kontaktpersoner ved Veterinærinstituttet
Bjarne Bergsjø 

Bjørn Lium

dyresykdom gris salmonella salmonellose zoonose