Fakta om: Svinesykdommer forårsaket av porcint circovirus type 2 (PCV2)

Smittestoff og smitteveier
PCV2 tilhører genus Circovirus i familienCircoviridae. Det er to dominerende genotyper; PCV2a og PCV2b. Begge genotypene angis å være patogene, men i mange land, inkludert Norge og Sverige, har de fleste tilfeller av besetningsutbrudd med PMWS vært forårsaket av genotype PCV2b. PCV2 smitter ikke til mennesker eller andre dyrearter enn gris.

PCV2 smitter ved direkte kontakt mellom griser og primært ved opptak via munn eller nese (oronasalt). Viruset forekommer på neseslimhinnen og i tonsiller, bronkier, spytt, avføring, urin, melk og sæd. Det oppformeres i makrofager, endotel- og epitelceller. Virusmengden er størst i lymfoid vev. PCV2 kan smitte fra purke til foster over placenta, og viruset oppformeres i fostrenes hjertemuskulatur, leverceller og makrofager. Det er usikkert om mengden PCV2 i sæd er tilstrekkelig til å smitte purka og fostrene. Viruset kan spres med redskaper, støvler, klær og biler som er forurenset med infisert møkk, urin eller slim. Fugler og gnagere kan trolig også spre viruset.

Viruset er motstandsdyktig overfor uttørring, relativt varmestabilt og tåler pH ned mot 3. Det kan beholde smitteevnen i lang tid utenfor grisen.

Forekomst
Viruset forekommer i kortere eller lengre perioder hos en stor andel av grisene i de fleste svinebesetninger verden over, oftest uten at det forårsaker sykdom. I infiserte besetninger har de fleste griser antistoffer mot PCV2 når de er mellom 7 og 12 uker gamle, og viruset kan påvises i flere uker i blodprøver. Obduksjonsfunn og spredte serologiske undersøkelser indikerer at viruset er vanlig også hos norske griser.

Symptomer
Postweaning multisystemic wasting syndrome (PMWS)
 PMWS oppstår hyppigst i besetninger hvor grisene i tillegg til infeksjon med PCV2 utsettes for stress som svekker immunsystemet. En lang rekke faktorer påvirker grisenes immunsystem og/eller smittepresset, og derved sykdomsbildet i en besetning. Viktige faktorer er lite råmelk, tidlig avvenning, mye flytting og blanding av griser, stor dyretetthet, kontinuerlig produksjon, dårlig klima og andre infeksjoner.

Sykdomsbildet ved PMWS er lite spesifikt og varierer sterkt fra dyr til dyr og fra besetning til besetning. Sykdommen rammer avvennings- og slaktegriser i alderen 5-16 uker. Grisene blir utrivelige, mister matlysten, vokser dårlig, blir raskt tynne og langbustete med innsunkne flanker (Bilde). De blir etter hvert anemiske, og enkelte blir gult misfarget i huden. I enkelte besetninger domineres sykdomsbildet av luftveissymptomer inkludert hoste, mens det i andre besetninger preges av diaré. Kroppslymfeknutene er ofte tydelig forstørret. Sykdommen kan ramme 5-50 % av grisene i aktuell aldersgruppe, og opp til 20 % av de syke grisene dør, ofte som følge av generell svekkelse og sekundær infeksjon med andre bakterier og virus. I Norge har dødeligheten vært under 10 %.

Porcint dermatonephrotisk syndrom (PDNS)
PDNS karakteriseres ved uregelmessige blårøde flekker og hevelser i huden særlig på bakparten. De affiserte områdene blir etter hvert belagt med mørke skorper. PDNS opptrer vanligvis på en enkelt gris eller et fåtall griser, oftest i besetninger hvor det tidligere har vært påvist PMWS. Det er diagnostisert kun få tilfeller av PDNS her i landet.

Reproduksjonsproblemer
PCV2 har vært assosiert med aborter i siste del av drektigheten, men det mest karakteristiske synes å være økt antall mumifiserte, dødfødte og svakfødte grisunger.  

Diagnostikk
Prøvemateriale
 Ved mistanke om PCV2-infeksjon er det viktig å sende tilstrekkelig mange griser (tre til fem) til obduksjon da obduksjonsfunnene kan variere mye fra gris til gris. Det kan være nødvendig med gjentatte innsendinger. Ved obduksjon i felten bør det tas kontakt med Veterinærinstituttet for å avtale innsending av relevant materiale til videre diagnostikk. Milt og lymfeknuter er generelt velegnet for undersøkelse med henblikk på PCV2. Andre aktuelle organer er, noe avhengig av obduksjonsfunnene, lunger, nyrer, lever og bakre del av tynntarmen (ileum).

Postweaning multisystemic wasting syndrome (PMWS)
Obduksjonsbildet ved PMWS kan være uspesifikt. De mest karakteristiske funn er store lymfeknuter som ved histologi viser svinn av lymfoide follikler og infiltrasjon med store, histiocytære celler og kjempeceller. Av og til ses cytoplasmatiske inklusjonslegemer. Thymus er vanligvis atrofisk. Lungene kan være store, stående og ødematøse. Histologisk ses interstitiell betennelse. Leveren kan være forstørret eller atrofisk, lys med forøket tekstur. I nyrene ses tallrike, små lyse områder i barken. Tilstander som kan gi et lignende sjukdomsbilde er sult, mangler ved fôret, vannmangel, magesår, koli-infeksjoner, tarmadenomatose, lungebetennelse og andre kroniske infeksjoner.

Porcint dermatonephrotisk syndrom (PDNS)
Foruten blødninger og nekroser i huden finner en ved obduksjon svulne nyrer med røde, blodrike punkter i barken og ødem i nyrebekkenet. Ved histologisk undersøkelse ses nekrotiserende betennelse i karvegger og blødninger i huden. I nyrene ses fibrinonekrotiserende betennelse i glomeruli og non-purulent betennelse i interstitiet. Det kan forekomme infarkter i milt. PDNS er en viktig differensialdiagnose til klassisk og afrikans svinepest

Reproduksjonsproblemer
 Det mest karakteristiske funn ved obduksjon av fostre er forstørret hjerte med lyse områder i hjertemuskulaturen, og eventuelt stuvning i lever. Ved histologisk undersøkelse av hjertemuskulaturen ses nekrotiserende betennelse og fibrose i hjertemuskulaturen. Infeksjon med PCV2 er en viktig differensialdiagnose til reproduksjonsproblemer forårsaket av parvovirusinfeksjon.

Ved alle disse tilstandene kan sikker diagnose vanligvis stilles ved immunhistokjemisk påvisning av PCV2 i organer med karakteristiske patologiske forandringer.

Forebygging og kontroll
PCV2 er en C-sykdom. Det er ingen spesielle offentlige bestemmelser for denne infeksjonen. Det er ingen spesifikk behandling ved infeksjon med PCV2. De siste årene er det lansert meget gode kommersielle vaksiner.  I det forebyggende arbeidet vektlegges tiltak for å redusere grisenes generelle stressnivå, redusere smittepresset og bedre de hygieniske forhold i besetningene.

Sykdom hos menneske
PCV2 smitter ikke til mennesker

Hva gjør Veterinærinstituttet
Veterinærinstituttet er nasjonalt referanselaboratorium for diagnostikk av infeksjon med PCV2 og foretar obduksjoner og immunhistokjemiske undersøkelser på organprøver.

Oppdatert 27.08.2012/1510/BL