Fakta om: Flått og lusfluer på hest

Sjukdom knyttet til flått
Hest kan ved flåttbitt smittes av granulocyttær anaplasmose, en febersjukdom som er svært lik sjukdommen sjodogg hos sau og geit. Den har samme årsak, en slags bakterie (rickettsie) som heter Anaplasma phagocytophilum (tidligere Erlichia). Sjukdommen er påvist i Norge, og kan i prinsippet forekomme i alle strøk der det fins skogflått.

Ved akutt anaplasma-infeksjon er symptomene hos hest bl.a. høy feber, dårlig matlyst, økt hjerte- og pustefrekvens, slapphet, bevegelsesforstyrrelser eller motvilje mot å bevege seg og hovne bein. Sjukdommen kan behandles med antibiotika. Hesten kan få tilbakefall tross behandling. Det er ikke bekreftet at anaplasmose kan forekomme i kronisk form.

Diagnose kan stilles ved blodcelleundersøkelse (inklusjonslegemer i neutrofile granulocytter), ved å måle antistoffer i blodserum (parprøve) og/eller direkte påvisning av bakterien (molekylære metoder).

Skogflått kan være bærere av andre sjukdomsframkallende mikroorganismer, herunder Borrelia burgdorferi. Internasjonalt er noen få tilfeller av borrelia-infeksjon hos hest beskrevet, men sjukdommen er ikke påvist hos hest i Norge eller noe annet nordisk land.

Flått finnes særlig i lauvkratt i kystområdene til midt i Nordland, men utbredelsesområdet for flått er økende. Mengden flått kan holdes nede ved å rydde kratt på beitene. Mange insektmidler (f.eks. med permetrin) til bruk på hest virker også mot flått. Hest på beite i flåttområder bør sjekkes daglig og flått fjernes.

Plager knyttet til lusfluer
Hestelusflue (Hippobosca equina) er et læraktig og flattrykt ca. 8 mm langt insekt med vinger. Det suger blod rundt endetarmsåpningen, ved juret og på innsiden av lårene til hesten, noe som kan være til stor plage. Hestelusflua er nokså sjelden.

Forekomsten av den noe mindre hjortelusflua (Lipoptena cervi) har derimot økt kraftig siden flua første gang ble sett i Norge i 1983. Denne lusflua slipper vingene etter å ha slått seg ned på vertsdyret. Den klekkes om høsten og setter seg i kratt og lignende for å vente på et naturlig vertsdyr som er elg, hjort eller rådyr. I enkelte strøk er flua til stor plage for hjorteviltet, særlig elg. Hjortelusfluer kan også slå seg ned på andre dyr, inkludert hest. Bittet kan være smertefullt, og etterpå kan bittstedet klø i flere uker.

Det er hittil ikke kjent om lusfluer kan påføre hester i Norge noen sjukdom, men de kan som sagt være til stor plage. Hesten kan ikke få dem bort selv. Fluene må plukkes av manuelt eller man kan bruke et reseptbelagt lusemiddel.

Flått og lusfluer hos menneske

Flått kan overføre flere alvorlige sjukdommer til mennesker, herunder bakteriesjukdommen borreliose og virusbetinget hjernebetennelse (TBE). Mennesker kan også få granulocyttær anaplasmose, som gir influensaliknende symptomer. Lusfluer kan slå seg ned på og bite mennesker. Av og til kan bittstedet klø i flere uker. En tror at slike reaksjoner kan skyldes infeksjon med en bestemt bakterie (Bartonella schoenbuchensis). Les mer om flått og lusfluer hos Folkehelseinstituttet (www.fhi.no)

Hva gjør veterinærinstituttet
Veterinærinstituttet kartlegger utbredelse av flått og lusfluer, men tilbyr ikke diagnostiske undersøkelser. Undersøkelse av blodprøve for anaplasma og borrelia hos hest utføres ved SVA i Sverige (prøvemateriale er serum og EDTA-blod).  Undersøkelse for babesiose/piroplasmose (aktuelt ved eksport) utføres ved Böse-laboratoriet i Tyskland.

Oppdatert 012012/1510/CMM