Fakta om: Babesia og babesiose

Smittestoff og smitteveier
Babesia har en livssyklus der den lever i en mellomvert (flått) og et varmblodig dyr.

Når en infisert flått suger blod av et varmblodig dyr, skilles det ut babesier fra flåttens spyttkjertler, som kommer over i dyrets blodbane. Babesiene trenger inn i de røde blodlegemene og formerer seg der. Babesiene trenger etter hvert ut av de infiserte røde blodlegemene, ødelegger disse og trenger inn i nye blodceller der syklusen gjentar seg. Det er den ukjønnede formeringen av babesiene som skjer i varmblodige dyr.

Flåtten får infeksjonen ved å suge blod fra et infisert dyr, og i flåtten skjer den kjønnede formeringen. I hunnflåtten invaderer babesiene flåttegg via eggstokken. Flåtten utvikles seg fra egg via larve og nymfe til voksen flått i løpet av 3 – 4 år. En gang ved hver av de tre hovedstadiene har den et blodmåltid, slik at larver og nymfer også er i stand til å smitte dyr med babesier. Flått kan dermed holde seg infisert med babesier i flere år uten å være i kontakt med varmblodige dyr. Når flåtten er mest aktiv i mai/juni og september, er sykdomsfrekvensen høyest.

Det finnes mange ulike Babesia-arter, og de trives i ulike arter flått og dyr. I Norge er skogflåtten Ixodes ricinus mest vanlig. Det er et begrenset antall arter Babesia man finner i denne flåtten. Den vanligste Babesia i skogflått i Norge kan se ut til å være Babesia venatorum, tidligere kjent som Babesia EU1.

Vi finner også andre arter som Babesia divergens, Babesia capreoli m fl. I senere tid har også flere Babesia canis-infiserte hunder dukket opp i Norge. Babesia canis trives best i andre flåttarter, slik som hundeflått, og det er usikkert om denne varianten forekommer naturlig i Norge.

Forekomst
I Norge har babesiose hos storfe vært beskrevet lenge. Babesia divergens som infiserer storfe, er også en zoonotisk parasitt. Babesia forekommer i områder der det finnes flått, dvs. fra Østfold i syd via sør og vestlandskysten til Helgeland i Nord. Den forekommer også innover i fjordstrøkene på Vestlandet. Det ble registrert 183 tilfeller av piroplasmose i 'Helsekortordningen for storfe' i 2006.

Babesiose hos hund forekommer sporadisk i Norge. Ofte er det snakk om dyr som har vært ute og reist, fått flåttbitt i utlandet og blir syke når de kommer tilbake til Norge. Det er beskrevet noen få tilfeller av hunder som har fått sykdommen i Norge.

Babesiose hos dyr
Babesiose eller piroplasmose hos storfe kjennetegnes ved feber, rødfarget urin og blodmangel. Mens kalver sjelden blir klinisk syke, kan voksne dyr rammes hardt ved førstegangs infeksjon.

Etter en inkubasjonstid på ca. en uke får dyra høy feber (40-41 °C) i 2-3 dager, med etterfølgende blodfarging av urinen pga. ødelagte røde blodlegemer. Dyra mister appetitten, formageaktiviteten opphører, og dyra får diaré. Melkeproduksjonen faller raskt hos kuer som melker. De blir blodfattige med bleke slimhinner og kan død pga. blodmangel.

Babesiose hos hunder kan også gi alvorlig sykdom, og symptomene kan være lik de vi ser på storfe.

Diagnostikk
Sykdommen påvises på grunnlag av kliniske symptomer og spesielt ved rødfarget urin. Parasittene kan påvises i mikroskop i et farget blodutstryk og ved sanntids-PCR.

Babesia artsidentifisering foregår ved hjelp av PCR og sekvensering av DNA fra blod eller flått.

Forebygging og kontroll
Storfe: I områder hvor det er babesiose og dyra har kontakt med smitte i beitesesongen, er som regel ikke babesiose noe problem da dyra opprettholder en immunstatus mot babesiene. Det er ved innkjøp av dyr til infiserte områder eller ved ungdyr uten immunitet som slippes på beite, at man kan få utbrudd.

Hund: Hunder som blir syke etter utenlandsbesøk eller blir bitt av hundeflått eller husflått, bør det tas blodprøve av (utstryk/pcr)

Babesiose hos mennesker
Babesiose forekommer trolig i liten grad i Norge. Babesia kan imidlertid gi alvorlig sykdom i menneske, spesielt hos personer som har fjernet milten. Babesiose som er forårsaket av Babesia venatorum, gir oftere mildere symptomer og kan gå over av seg selv uten behandling, men det finnes unntak. Babesiose forårsaket av Babesia divergens kan gi alvorlig sykdom i noen tilfeller. 

Les mer om babesiose hos menneske hos Nasjonalt folkehelseinstitutt: www.fhi.no 

Hva gjør Veterinærinstituttet
Diagnostikk av Babesia fra blodprøver og flått, ved hjelp av molekylærbiologiske metoder; PCR og sekvensering.

Oppdatert 08 2012 TM/ØØ